Kulturarvsplanter – hardføre planter fra gamledager

Tenk deg en tomat eller en agurk som har blitt dyrket siden 1800-tallet i akkurat ditt nærområde, eller kanskje en bønne som har blitt arvet i en familie gjennom flere hundre år og sakte blitt bedre og bedre fordi bare de fineste bønnene har blitt valgt til såing. 

Planter som har blitt dyrket i Norden gjennom generasjoner forteller om vår historie, men har også unike genetiske egenskaper. De er i mange tilfeller opprinnelige eller svært lite foredlet. Utviklingen har i stedet skjedd gjennom naturlig utvalg – de som dyrker har rett og slett valgt ut de beste frøene og dermed skapt sterkere planter med årene.  

Disse eldre plantene, er ofte svært hardføre i vårt klima og motstandsdyktige mot skadedyr. Det, sammen med andre genetiske egenskaper, gjør dem til interessant genmateriale å basere seg på i fremtiden. For oss som dyrker hjemme, er de interessante av andre grunner – de gir nemlig nesten garantert avling og er positive for mangfoldet. 

Planter som har blitt dyrket et sted i verden i femti år eller mer klassifiseres i dag som «kulturarvsplanter», men hvilke planter som skal bære denne tittelen er omdiskutert. Mange mener at plantene bør være eldre enn femti år, lokale og dessuten kunne pollineres med vind eller via insekter for å kunne kalles kulturarvsplanter.  

Uansett hvordan disse eldre plantene defineres, og hvilke merkelapper som settes på dem, kan vi konstatere at det er svært gode planter, som har tålt tidens tann med bravur.  

At de har eksistert lenge, innebærer at mange pollinatorer har blitt vant til dem, enten som matkilde eller eggleggingsplass. Noen insekter spiser bare pollen og nektar fra en eller to typer blomster, og da blir disse plantene spesielt viktige å bevare. De har også sin selvklare plass i økosystemene; forsvinner de, kan også visse insekter forsvinne – noe som påvirker videre oppover i næringskjeden.  

Ved å dyrke eldre sorter, bevarer du ikke bare en spesifikk plante, men du gjør også en viktig innsats for dyrelivet. Det kan sammenlignes med bevaringsarbeidet for eldre husdyrraser – vi bevarer noe unikt for fremtiden. 

• Vi fører tradisjonelle planter og dyrkingstradisjoner videre. 
• Vi får planter som er hardføre i vårt klima og tåler de fleste skadedyrangrep. 
• Vi hjelper viktige pollinatorer – noe som i seg selv gir bedre avlinger. 
• Du kan selv ta frø fra plantene. 
• Passer i alle hager 

Uansett om du har en eldre eller mer moderne hage, kan det være fint å ta opp dyrkingstradisjoner fra ditt område. Dels fordi plantene trives i miljøet, men også fordi det er spennende å forske i historiene som følger med de lokale sortene. Navnene gir ofte ledetråder, mange sorter er lokale og har fått navn deretter. 

Det finnes også kulturarvssorter fra andre deler av verden som er svært dyrkingsverdige. Se gjerne etter merkingen «Kulturarv», som blant annet finnes på en del av frøposene fra Impecta. 

Du er her:

• Tips og råd - Så og dyrk