Dyrk i plantekasse

Tradisjonelle plantekasser (også kalt "pallekarm" ) er en enkel og fleksibel løsning som passer perfekt for dyrking av blomster, urter og grønnsaker rett på bakken. Dette er stabelbare rammer som finnes i ulike størrelser. Høyden velger du etter hva du skal dyrke, og hvilken arbeidshøyde du ønsker. For salat og andre planter med små røtter holder det med en enkel karm. For planter med et mer dyptgående rotsystem som for eksempel poteter trenger du to eller tre høyder. Det finnes også plantekasser med ben, som gir en mer ergonomisk arbeidsstilling og er ideelle for terrasse, balkong eller små hager der du ønsker å unngå bøying og kneeling.

Ved å starte med dyrking i plantekasser opparbeider du deg kunnskap og erfaring, slik at du senere kan utvide til en større kjøkkenhage eller et drivhus. Plantekassene er dessuten enkle å vedlikeholde. Du kan dyrkere tettere enn ellers, og dermed blir det også mindre plass til ugress. 

• Plasser plantekassene på en solrik plass, og gjerne i nærheten av huset. Da har du rask tilgang til innhøstingen, og får dessuten et flott blikkfang. 

• Dekk bunnen på plantekassen med en fiberduk, la den gå opp et stykke på innsiden av kanten og fest den, eller legg våte aviser (uten stifter) i bunn. 

• En plantekasse rommer ca. 200 liter jord. Lag en jordblanding bestående av halvparten naturgjødslet jord og halvparten kugjødsel. Om du vil kan du dekke bunnen med planterester og løv. 

Har du flere plantekasser på et område, kan du velge materialet rundt kassene etter hvilken stil som passer deg. Grus, brostein eller gress. Husk også at det er praktisk å kunne komme til med gressklipper eller trillebår mellom plantekassene for å lette arbeidet.

Jo visst kan du dyrke på balkongen! Størrelsen er selvsagt begrenset, men med den lille plantekassen får du plass til både dyrking og en liten sittegruppe på de fleste balkonger. Plassering i vest og øst er kanskje det mest ideelle, med halve dagen sol og halve dagen skygge. Sørvendte balkonger er det beste om du vil dyrke bær, frukt, tomater og agurk. 

På balkonger mot nord er utfordringen litt større, men salat og enkelte kålsorter kan trives også her. Dekk bunnen på kassen med grovplast slik at vann og jord ikke renner ut (naboen under setter nok ikke pris på det), la plasten gå opp et stykke på innsiden og fest den. Fyll bunnen med to store sekker lecakuler for god drenering. Fyll deretter på med jord. 

I plantekassen blir det varmere enn det er i bakken. Derfor kan du plante tidligere der enn i kjøkkenhagen. Les anvisningen på hver enkelt frøpose, men start gjerne litt tidligere i plantekassen. 

Velg det du faktisk liker, både av type og mengde. Det er ikke noe poeng i å dyrke bønner hvis ingen i familien liker det. Tenk også på hvor mye tid og energi du vil bruke på dyrkingen. Hvis du setter i gang med et altfor stort prosjekt, kan det ødelegge noe av gleden. 

• Krydder 
  Krydder kan brukes til mye og er lett å dyrke frem. De er dessuten vakre og lukter godt. Om du lar noen planter gå i blomst lokker du sommerfugler, bier, humler og andre nyttedyr til hagen din. Ellers får du best krydder hvis du høster regelmessig. 

• Dyrk i høyden 
  For å utnytte plassen er det lurt å blande planter som blir høye med mer lavtvoksende planter. Eksempler på høye sorter er tomat, agurk, bønner og sukkererter. 

• Salat 
  Som eksempel på salat kan vi nevne populære ruccola, bladspinat og bladsalat. Bladene høstes løpende gjennom hele sesongen, og gir deg en frisk og velsmakende salat. Så frøene i omganger med et par ukers mellomrom frem til august, da har du salat godt ut på høsten. Gjør jordoverflaten jevn, lag furer med hånden og så – superenkelt. Bestem selv om du vil så i rader, sirkel eller sikksakk. Hvor dypt frøet skal står på hver enkelt pose. Salat krever ingen hard beskjæring, ettersom de høstes så fort de kommer opp. Beskjær slik at det ikke blir trangt om plassen, men la de røre hverandre. Da får du god salat og fine kasser. 

• Ikke bare grønnsaker 
  Plantekasser forbindes gjerne med grønnsaker, men alt kan dyrkes i en plantekasse. En blomstereng, bærbusker, rabarbra, epletrær, tulipaner og sommerblomster. Det er bare fantasien setter grenser. 

Ta vare på regnvannet, da kan du forsyne plantene dine med solvarmt vann. Plantene trenger en skikkelig rotbløyte når veksten har kommet ordentlig i gang. Det er bedre å vanne skikkelig en gang, enn små doser ofte. Ca. 20-30 liter kreves pr. kvadrat, men vann forsiktig med spreder, dryppslange eller fin stråle fra hageslangen.

Næringen fra jord i sekk holder i ca. 3 uker. Har du blandet med kugjødsel holder det litt lenger. Etter dette bør du gjødsle med enten hønsegjødsel, egen kompost eller økologisk gjødsel. 

Det er ikke noe i veien for å bruke plantekassene om høsten også. 

• August - September 
  I august-september kan du dyrke asiatisk kål, reddik, spinat og vintersalat. Disse både gror og vokser raskt. Den kjølige temperaturen reduserer også antall skadedyrene. 

• September - Oktober 
  Ramsløk, vårløk og vintersalat, men også velkjente blomster som blåklokke, busknellik, forglem-meg-ei, stemor og prestekrage kan du så i september og oktober. Frøene rekker å gro og danne en bladrosett som overvintrer. Beskytt de små plantene med løv eller fiberduk før frosten kommer. Det kan være lurt å markere plantene slik at du finner dem igjen når snøen smelter. 

• Oktober - November 
  Rett før frosten kommer kan du så grønnsaker som dill, gressløk, løk (frø, ikke setteløk), gulrot, pastinakk, persillerot, reddik og salat. En del ettårige sommerblomster kan komme i gang ekstra tidlig hvis du sår på høsten, for eksempel atlasblomst, ridderspore, ringblomst og valmue. Mange stauder er også egnet for såing på høsten. Frøene skal overvintre i jorden og gror først når lys og varme kommer tilbake på våren. Det er naturens egen metode, og passer først og fremst for frø som tåler kulde eller som trenger kuldebehandling (stratifisering) for å gro. I oktober og november er det også på tide å sette hvitløken som skal høstes neste år. 
  
  

Velger du å la bedene hvile gjennom vinteren er det lurt å dekke til med løv, halm eller annet planteavfall. Neste sesong forbedres jorden med nye poser gjødsel eller kompost. 

Du er her:

• Tips og råd - Så og dyrk