Gulrøtter – slik dyrker du dine egne

Vitenskapelig navn (Latinsk): Daucus carota sativus 

Familie: Skjermplantefamilien (Apiaceae) 

Det er både enkelt og gøy å ha en egen gulrotshage hjemme hos seg selv. Spesielt populært er det hos barna, da det gir raske og tydelige resultater – og ikke minst belønning, når barna får være med å høste gulrøttene selv.

Det går like fint å dyrke direkte i hagen som i bed, eller i et par bøtter på balkongen, så uansett hvordan du bor kan du fortsatt dyrke gulrøtter! Gi gulrøttene de riktige forutsetningene i form av jord, omgivelser og riktig mengde vann, så har du en avling du nesten ikke kan mislykkes med.

• Så 
  Begynn med å legge gulrotfrøene i vann i ett døgn før du sår, for å fremskynde springen, som igjen kan ta 12–16 døgn. Når jorden er tinet og telen har sluppet taket, er det på tide å så gulrotfrøene dine. De trenger en spiretemperatur på rundt 9 °C 
    
• Jord 
  Enten du planter i hagen, bedet eller på balkongen så vil gulroten ha en dyp og næringsrik jord å vokse i, med en pH-verdi på over 6,0. Plantasjens urte- og grønnsaksjord passer utmerket for dette formålet. 
    
• Sett frøene 
  Sett gulrotfrøene i en grop på ca. 1 cm ned i jorden, og en avstand på ca. 4 cm mellom plantene. Jo jevnere grop du setter frøene på, desto bedre forutsetninger har du for en god vekst – ettersom det ellers finnes en risiko for at de begynner å gro på ulike tidspunkt, og derfor kan bli skadet når det er tid for uttynning. Om du setter flere rader må du også la det være en avstand mellom disse på 20–40 cm, for å gi gulrøttene ordentlig plass å vokse på. 
    
• Plassering 
  Sett gjerne gulrøttene på et sted der de får tilgang til mye sol, og gjerne litt blåst og vind hvis det er mulig. Det gir en bedre beskyttelse mot angrep fra skadeinsekter. 
    
• Vanning 
  Vann med en gang under plantingen, og sørg deretter for at gulrotavlingen din får en jevn tilgang til vann under vekstperioden. Vær imidlertid forsiktig med å vanne for mye, da dette kan føre til sprekker i påleroten. 

Gulroten kan du høste løpende, etterhvert som de er klare, men naturligvis er det avhengig av hvilken sort du har dyrket. Hvis du vil ha delikatesserøtter, høster du med fordel noe tidligere, mens de gulrøttene du har tenkt å oppbevare om vinteren, høster du så sent som mulig. Disse skal deretter oppbevares i fuktig sand, gjerne i jordkjeller om du har en – men ellers går det fint med et annet sted som har samme type klima som en jordkjeller, det vil si mørkt, kjølig og gjerne litt fuktig. 

Gulroten krever ingen dramatiske tiltak når det dreier seg om stell – det handler hovedsakelig om å implementere de enkleste og mest alment kjente rådene. Gi gulrøttene dine litt tid og omsorg med jevne mellomrom, for å luke bort ugress, tynne litt ut blant plantene og grave opp jorden litt. I all hovedsak handler det om at gulroten ikke vil konkurrere om hverken lysmengde, vannmengde eller plass – og derfor gir du gulroten de beste forutsetningene for å vokse seg store når de er fri for ugress.

• Næring og gjødsel 
  Gulroten krever ikke spesielt mye næring, og klarer seg godt uten gjødsling. Men om du fortsatt vil gi avlingen din det lille ekstra, er det stallgjødsel som gulroten liker best – dog ikke fersk, da dette ofte tiltrekker seg gulrotfluer. 
  
• Vanning 
  Gulrotavlingen har godt av en jevn tilgang på vann. For mye vann fører imidlertid til en økt risiko for sprekker i selve påleroten, så her handler det om å finne en balanse der man kanskje heller vanner oftere, i mindre mengder. 

Når det gjelder skadeinsekter for øvrig, er gulroten dessverre populær hos både gulrotfluens larver og gulrotbladlopper og knoppviklere. Den beste måten å forebygge angrep på er å dekke avlingen med fiberduk, samt å bytte dyrkeplass hvert år. Å dyrke sammen med andre kjøkkenplanter kan også hjelpe.

I landene rundt Middelhavet ble gulrot dyrket allerede for over 2000 år siden, mens den kom til Mellom-Europa omtrent på 1300-tallet. Via klostrene kom den dyrkede varianten til slutt også til Norden, omkring middelalderen. Men ennå var det ikke snakk om den oransje varianten som vi er mest vante med, men derimot fremdyrkede underarter som hadde hvite, gule, røde eller fiolette pålerøtter. Den oransje underarten oppsto i Holland først på 1600-tallet. I dag er den oransje gulroten imidlertid den dominerende fargen på underarten. 

Til forskjell fra villgulroten finnes gulroten ikke i vill tilstand. Denne lettdyrkede rotfrukten er internasjonalt sett en av de viktigste kjøkkenplantene vi har i dag, og takket være at den ofte gir rikelig med avling, er det en billig måte å mette mange på. Den er hardfør i flere ulike klima, og er dessuten lett å lagre – noe som også gjør den til en populær plante å dyrke – nettopp fordi det gir bra uttelling på en liten investering. Gulrot ble dyrket på rundt 1700-tallet her i Norge for kommersielt bruk, og utvalg og sortiment varierer mellom små og nette delikatessegulrøtter og større, lagringsvennlige vintergulrøtter. 

Du er her:

• Tips og råd - Planteguider