Poteter – slik dyrker du dine egne
Poteten er kanskje den mest kjente rotfrukten vi har, og den anses også for å være en av de viktigste næringsplantene i Europa. Men poteten er ikke bare kjent i Europa. Den ansees for å være basismat i store deler av verden – og den har reddet mange sultne mager opp gjennom tidene.
Vitenskapelig navn (Latinsk): Patata
Familie: Potetplanter (Solanaceae)
Mange velger å dyrke sine egne poteter, både i større og mindre omfang. Det faktum at poteten er forholdsvis nøysom både når det gjelder jordsmonn og stell gjør den til en lettdyrket og populær plante.
Tips og råd for deg som dyrker poteter hjemme
Du kan dyrke den såvel i hagen som i en bøtte, i kasser eller jordsekker, noe som gjør det mulig for de aller fleste å dyrke sine egne poteter, uansett boforhold og plass. Mange dyrker også poteter i plantekasser.
Slik gjør du
- Forkultivering
Begynn med å forkultivere poteten for å spare tid og kunne høste inn tidligere. Eggekartonger er utmerkede for å bruke til forkultiveringen. Et annet alternativ er å bruke en lav og bred kasse som du dekker bunnen på med litt sand eller torvjord. Legg i potetene og la dem forkultiveres i ca. 4–5 uker så de rekker å utvikle spirer og røtter. Påse at sanden holdes lett fuktig, f.eks. ved hjelp av en sprayflaske. - Utplanting
Når jorden har en temperatur på omtrent +8°C, er det tid for utplanting. Velg et åpent og lyst sted, og en mager og veldrenert jord (vann skal ikke samles i dammer på jorden). Sett ned potetene ca. 10 cm i jorden med en radavstand på omtrent 50–80 cm. Hvis du setter potetene for tett, foreligger det en risiko for bladlus.Mellom hver knoll kan du la det være en avstand på omtrent 20–30 cm. Gjerne litt mer plass dersom du skal dyrke de sene sortene. Vann direkte etter at du har satt ned potetene, og gjødsle med litt godt brent naturgjødsel. - Hyppe potetene
Når skuddet har kommet opp ca. 10 cm, kan du hjelpe til ved å hyppe potetene ved å legge litt jord rundt planten. På denne måten beskyttes stilken og røttene kan spre seg, slik at du etterhvert får flere poteter. - Vanning
Vann deretter etter behov. Det er viktig at du ikke lar avlingen tørke ut og at du er oppmerksom og sørger for å holde den passe fuktig.
Når kan man høste poteter?
Hvis du har forkultivert potetene, kan du regne med å kunne høste omtrent 8 uker etter plantingen hvis det er ferskpoteter. Hvis du har satt sommerpoteter, kan du høste etter ca. 10-12 uker, og det tar enda litt lengre tid for sene potetsorter.
Når man snakker om poteter, så pleier man å dele dem inn i to større hovedgrupper basert på bruksområdet: matpoteten eller fabrikkpoteten. Under matpoteten finnes det også en kategorisering på fire nivåer: tidligpoteter, ferskpoteter, sommerpoteter og vinterpoteter. Denne kategoriseringen handler først og frem om hvordan og når poteten dyrkes og høstes.
Bruksområder
- Matpotet
Matpoteten er den potettypen vi oftest kommer i kontakt med. Selv denne typen kan deles inn i mindre grupper, og da snakker vi om tidligpoteter, ferskpoteter, nypoteter, sommerpoteter og vinterpoteter. Forskjellen mellom de ulike sortene er ganske enkelt hvordan de dyrkes frem og når på året de blir høstet. For størstedelen av året er det i første hånd høst- og vinterpoteter vi bruker som matpoteter i Norge. - Fabrikkpotet
Det vi kaller for fabrikkpoteter er den poteten som blir brukt til å fremstille stivelse og alkohol.
Ulike potetsorter
Når man snakker om dyrkede poteter, så finnes det flere like sorter. Noen eksempler er King Edward, mandelpoteter, Bintje, Asterix, Inova, Blå Kongo og Amandine. Når det gjelder fabrikkpoteter, så er det andre typer av arter som dyrkes frem for et bestemt formål. Potetene blir vanligvis inndelt i fire ulike definisjoner:
- Tidligpotet – Forkultivert og dyrket under plast eller strie. Høstes med grønn blast og umodent skall.
- Ferskpotet – Høstes før de er fullt modne og selges direkte etter at de er tatt opp. Skalet er lett å ta av. Må høstes og selges senest 30. september for å kunne kalles for ferskpoteter, eller i enkelte tilfeller også nypoteter.
- Sommerpotet – Høstes når den er skallmoden eller så godt som skallmoden, og selges direkte etter høsting.
- Vinterpotet – Moden potet som har fast skall og som lagres en stund før salg.
Settepoteter – hvilken sort skal jeg velge?
- Evolution (tidlig)
Rød tidligsort med ”potetsmak” gir bra avling og er sterk mot tørråte. Kort dvaletid, jevn knollfordeling med fint skall og hardfør mot skader og sykdommer. Gjødsles moderat og høstes tidlig så potetene Ikke blir for store. - Solist (tidlig)
Gul tidligsort med god skallfarge. Gir jevnt store knoller og bra avling. Bra som tidlig ferskpotet. Trenger jevn og god tilgang på fuktighet, gjødsles forsiktig og bør forspires. Gode lagrlngsegenskaper. - Colomba (tidlig)
Colomba er en variant med jevn store runde knoller med glatt skinn. Den koker ikke over, men på grunn av den løse konsistensen kan den brukes til mos. I Colomba kombineres dermed egenskapene til faste poteter og allroundpoteter. - Hassel (tidlig)
Tidligste gule sorten, Hassel er en kokefast potet, som smaker godt både kokt, stekt og bakt. Prøv den i potetsalaten, eller gratinert i ovnen. - Asterix (halvsein)
Gul tidligsort med god skallfarge. Gir jevnt store knoller og bra avling. Bra som tidlig ferskpotet. Trenger jevn og god tilgang på fuktighet, gjødsles forsiktig og bør forspires. Gode lagrlngsegenskaper. - Beate (sein)
Velkjent norsk sort med store knoler og god smak. Den har rødt skall med lyst, nesten hvitt kjøtt. Gode lagringsegenskaper. - Mandel (sein)
Melen spesialpotet med god smak, som er svak mot de feste potetsykdommer, men har meget gode lagringsegenskaper. - Kerrs Pink (sein)
Gammel, velkjent skotsk sport med god smak. Den er melen og har rødt skall med lyst, nesten hvitt kjøtt. Umodne knoller sitter godt på riset og sorten gror lett på lager. - Pimpernel (sein)
Sein og melen matpotetsort som gir stor avling og lagrer godt. Sterk plante.
Poteten – en kjær knoll med mange navn
Potetens kommer opprinnelig fra Sør-Amerika, hvor den nå forekommer både vilt og som dyrket. Navnet har den derimot sannsynligvis fått fra det engelske ordet potato i kombinasjon med det spanske patata.
Bare i Norge går den under flere ulike navn. Den første tiden ble den kalt for jordeple, og kalles det fortsatt i Telemark og Setesdal. I Sør-Sverige blir den av og til kalt for jordpäror, eller jordpærer, sannsynligvis fordi akkurat den sorten som er mest populær i området minner om en pære i form. Også i Frankrike blir knollen sammenlignet med formen på et eple – derav uttrykket «pomme de terre» som direkte oversatt betyr jordeple. Selv i visse deler av Värmland og Tyskland blir poteten kalt for akkurat jordeple.
Les også:
Du er her: