Vitenskapelig navn (Latin): Cucumis sativus

Familie: Agurkplanter (Cucurbitaceae)

Siden 1600-tallet har agurken hatt en naturlig plass på våre tallerkener, men hvor agurken egentlig kommer fra er et lite mysterium. Den fransk-sveitsiske botanikeren Alphonse Pyrame de Candolle var på 1800-tallet sikker på at agurken kom fra India, men andre har hevdet at den egentlig kommer fra Kuwait, Egypt eller Irak. Sannheten som agurkens opprinnelse er uviss, men én ting er sikkert – agurker elsker varme!

Agurk finnes i dag i mange former og farger, for eksempel runde, hvite og gule. De siste årene har til og med mer uvanlige varianter, som jungelagurk, blitt stadig mer populære. Og det er lett å forstå hvorfor, det er nemlig lekende lett å dyrke agurker – og det finnes mange nye smaker å oppdage. 

Agurkfrø sås i vanlig såjord eller blomsterjord fra slutten av mars og fram til midten av sommeren. De vokser fort, så det er ingen fare om du starter litt senere, tre uker før du vil plante ut er som regel passe.

Plantene bør vannes regelmessig, gjerne fra bunnen, slik at frøene og de spede plantene ikke tørker ut. De trenger også skikkelig med lys, så la dem stå i et solfylt vindu eller under en plantelampe. Da blir de lubne og fine. Ganske snart kommer rankene til å trenge støtte som de kan klatre på, for eksempel en blomsterpinne eller en tråd som festes i gardinstangen. Plantene må også ha støtte etter at de er plantet ut.

Når frostnettene har takket for seg og jordtemperaturen ligger på rundt 15 grader, er det på tide å plante agurkplantene ut på friland (om sorten du har valgt tåler dette) eller i store potter eller kar i drivhus eller dyrkningstunneler. Karene bør ha dreneringshull i bunnen, slik at overflødig vann kan renne bort. Legg gjerne litt dreningsmateriale, som lecakuler eller grus, i bunnen før du fyller opp med jord.

Agurker elsker vann og bør vannes regelmessig, helst daglig om de ikke skal bli bitre. Men det finnes en akilleshæl, og det er stilken. Den råtner lett om den blir liggende i vann. Derfor er det viktig å passe på at plantene ikke havner lavere i jorda enn de var fra før, når du planter ut. Plantene bør, tvert imot, stå på en liten høyde, slik at overflødig vann kan renne bort fra stilken.

Agurker i potter og kar krever vanligvis mer næring enn agurker som er plantet ute på friland. Gjødsle allerede etter et par uker, med for eksempel hønsegjødsel, husdyrgjødsel eller grønnsaksgjødsel, og vann med gjødselvann regelmessig gjennom sommeren. Bladene skal være friskt grønne og ikke gulne.

Før du planter ut, er det best å sakte venne plantene til å bo ute. Dette gjør du ved å la dem stå ute på dagtid i noen dager. Ta dem inn om natten. Frilandsagurker kan i tillegg dekkes med fiberduk den første tiden ute, for å få ekstra beskyttelse mot kalde netter.

Agurker vokser fort, men det finnes en felle man kan gå i når det gjelder agurkdyrking og det handler om pollineringen.

Noen agurker har kun hunnblomster. Disser selvbestøvende, såkalt partenokarpiske, og trenger ikke bier eller insekter for å bli pollinert. Disse sortene bør ikke plasseres i nærheten av de andre agurksortene, siden krysspollinering mellom dem kan gi bitre frukter.

Hvis agurkene du har valgt ikke er selvpollinerende og det er mangel på pollinatorer, for eksempel om du dyrker i et vindu eller i ett lukket drivhus, kan du selv måtte hjelpe til med pollineringen gjennom å duppe en liten pensel mellom hann- og hunnblomstene. Hunnblomstene har en liten hevelse, begynnelsen på en fruktknopp, som sitter rett under blomsten, og er med det lett gjenkjennelig.

Nå for tiden finnes det mange morsomme sorter agurker å få kjøpt, både de som passer for drivhus og sånne som kan dyrkes på friland. Dessuten finnes agurker i alle former og fra alle verdens hjørner. Hva med små jungelagurker fra Mexico eller runde agurker av sorten ‘Lemon’? For den som bare vil ha en pålitelig og god agurk til salaten kan sorten ‘Marketmore’ være et godt valg.

Agurksortene deles vanligvis inn i drueagurker, drivhusagurker, slangeagurker og frilandsagurker. Sistnevnte egner seg ofte godt som sylteagurk.

Det er en enkel regel når det kommer til de vanlige, lange agurkene: Høst heller for tidlig enn for sent, det bruker å være dags når agurken begynner å bli rund i enden, men før den har svulmet opp for mye. Har enden blitt så tykk at agurken ser ut som et flaskegresskar eller pære i enden har du ventet litt for lenge, da har frøene begynt å danne seg og smaken blir litt mindre sprø og knasende.

Du er her:

• Tips og råd - Planteguider