Maur i hagen – til nytte og besvær

Det finnes mange ulike typer maur, noen bor i maurtuer mens andre foretrekker et liv i jorden eller i ganger i treverk. Felles for dem alle er at de lever i samfunn og kommuniserer ved hjelp av lukt. Maur legger igjen duftspor som andre maur kan følge for å finne mat og plantesaft. En del maur etterlater seg også dufter som fungerer som advarsler, for å skremme bort fiender.   

Maur er glad i søt nektar, men selv om de ofte er å finne på blomstene, gjør de sjelden skade – i tropiske områder gjør de ofte nytte for blomstene, de kan blant annet pollinere kakaobønner.   

Mange blomster har med tiden utviklet teknikker for å sameksistere med maur. En del tropiske planter, som vil bli pollinert av maur eller trenger maurenes beskyttelse mot skadeinsekter, har for eksempel utviklet nektar på stilken for å lokke til seg maurene, mens det i selve blomsten finnes et mauravskrekkende stoff som beskytter pollenet. Men også her i nord finnes det planter som har tilpasset seg maurene, for eksempel har engtjæreblom en klebrig stilk som hindrer maur i å komme opp i blomsten og få tak i nektar og pollen.   

Det er lett å se på maur som en plage, men i hovedsak er maur i hagen egentlig nyttige – de hjelper til med å tilføre næring til planter og gress og hindrer visse skadeinsekter og snegler i å gjøre stor skade.   

Men maurene bidrar også til at antallet bladlus øker. Visse typer maur melker nemlig bladlus for honningdugg og bruker dem som et slags husdyr. Som takk for maten, beskytter maurene bladlusene mot marihøner og andre rovinsekter som vil spise dem. Det finnes til og med maurarter som tar bladlusegg med seg hjem og beskytter dem gjennom vinteren før de plasserer dem ut igjen på passende steder når våren kommer. «Melkingen» foregår ved at mauren gir bladlusen et lite kakk med en antenne eller et forbein, noe som får bladlusen til å slippe en dråpe honningdugg fra baksiden som mauren suger opp. At det blir flere bladlus er ikke spesielt gode nyheter for oss som dyrker, men problemet er likevel lett å bli kvitt. Spyl rett og slett lusene med hageslangen, så faller de ned på bakken der rovinsekter som lever i jorden spiser dem opp.   

Et større problem kan det bli når maur spiser opp knupper, graver seg vei under plenen eller bygger reir i gamle trær. Men stort sett er maur et nyttedyr som det er best å la være i fred, fjern dem derfor kun om det virkelig er en plage.  

Maur dukker ofte opp i tørre miljøer, som for eksempel et tørt hjørne i en plantekasse eller en uttørket komposthaug, de kan også lage seg ganger mellom belegningsstein eller komme seg inn i huset. Dersom du passer på å vanne jevnlig i hagen, komposten og i plantekassene, vil mauren velge et annet sted å bosette seg på. Når det kommer til kjerringråd for å holde maur borte, er kanel, kaffegrut og pepper velkjente metoder.   

Hvis maurene bygger rede i grunnmuren til huset eller kommer inn i huset på annet vis, kan det bli nødvendig å fjerne selve reiret. Vet du hvor reiret er, og kommer du til det, kan du helle kokende vann i det. En annen mulighet er å tette dører og andre åpninger eller bygge barrierer av noe de misliker, som for eksempel kanel.   

Men husk at maur ikke skal fjernes for enhver pris, de er en del av naturens mangfold og bør ikke ryddes av veien før de eventuelt havner på feil sted og blir plagsomme.  

Du er her:

• Tips og råd - Skadedyr og ugress