Brunsnegler – slik blir du kvitt dem

Brunsneglen er en invaderende art som man lenge anså hadde sin opprinnelse fra Spania, men nå tror man at den kommer fra sørvest i Frankrike. Den kom hit med importert jord og planter på 70-tallet og er nå spredt vidt. Andre sneglearter kan også gjøre litt skade på det vi planter og dyrker, men brunsneglen er spesielt glupsk og formerer seg i høy takt. En brunsnegle legger 400 egg i løpet av sitt liv og alle disse blir til kjønnsmodne snegler etter bare fire-fem uker. 

Det avgjørende er å ta fatt på brunsneglene tidlig i sesongen slik at de ikke rekker å formere seg. Det kan virke brutalt, men å klippe av dem i 2 er den mest skånsomme metoden. Det er langt mer plagsomt for dem å legges i salt eller fryses, som av og til har vært anbefalt. 

Når du har klippet sneglen kan du la den ligge igjen som lokkemat, en stund senere er den ofte dekket med flere snegler som har selskap på den. De kan da få samme skjebne. Brunsneglen har fått sitt kallenavn ‘mordersnegle’ nettopp fordi den spiser sine egne. 

En annen måte å bli kvitt dem er ølfeller. Brunsnegler har en forkjælighet til øl med alkohol, og hvis du graver ned en gammel melkekartong fylt med øl, vil de dra seg til den og falle i og drukne. Det finnes også spesielle sneglefeller å kjøpe. 

For å bli kvitt med de sneglene du ikke ser er bekjempningsmiddel som inneholder jernfosfat bra, for eksempel Ferramol snegle effekt. Sneglen spiser kornet, trekker seg tilbake og dør. Middelet er effektivt, men likevel ufarlig for andre dyr. Begynn gjerne tidlig i sesongen, så fort temperaturene kommer over 4 grader og fortsett frem til frosten kommer. 

For de som ikke synes at disse metodene har tilstrekkelig effekt finnes det en annen metode. Nemlig å anvende nematoder som selges under navnet Nemaslug. Nematodene (en type rundorm) trenger seg inn i sneglen og gir den en bakterieinfeksjon som dreper den – i praksis en gift mot brunsnegler. 

Når den døde sneglen spiser av andre brunsnegler spres nematodene videre til dem og slik fortsetter det til alle snegler på plassen er borte, når nematodene ikke lenger har noen levende vert, dør de. 

For de som tviler på disse metodene, men likevel ønsker en supereffektiv snegledreper, så finnes det et økologisk og litt triveligere alternativ, nemlig moskusand. Disse sosiale kaklende individene er ett av få dyr som faktisk liker å spise slimete brunsnegler. De spiser også andre hagesnegler, gjødsler og gir egg som er praktisk å ha til baking. 

Snegler er bløtdyr og i dette ligger deres svakhet. De liker ikke å krype over områder der de risikerer å tørke ut. Å ha litt grovere sand rundt bed og dyrkeplassene hjelper en hel del. Kalk, stenmel, natron, aske og sagspon er også lite trivelig for dem. 

Også rødsederolje som inneholder terpener er upopulært blant sneglene. Noe eller flere av disse materialene kan gjerne legges i rader som barrierer. Husk bare å fylle på dem innimellom, spesielt etter regn. 

Enkelte materialer bør også benyttes med forsiktighet ettersom de i større mengde kan skade plantene. Andre kjerringråd mot snegler er kaffegrut og most rabarbra, det dreper ikke, men sies å avskrekke. 

Det finnes også sneglebarrierer å få kjøpt i butikk, som for eksempel vridde stenger i metall, strømførende metallkanter og kobberteip. Kobberteip avskrekker brunsneglene ettersom det blir en viss spenning i metallet når de kryper over den. Det finnes også elektriske snegleplukkere, selv om en spiss spade eller sekatør ofte holder. 

Snegler beveger seg helst ute på nattetid eller etter regn for å slippe å bli uttørket. Ta en runde i hagen når det er fuktig ute, for eksempel på kvelden eller morgenen når dugget fortsatt er der og se nøye under bladene. Hold også utkikk etter deres små hvite egg som ligger klumpvis i jorden, og kontroller alltid nyinnkjøpte planter og jord. Tegn på snegler er store, uregelmessige hull i plantenes blad og spor etter slim. 

Pass på at komposten alltid holder høy varme, ellers blir den perfekt å klekke egg i, varmkompost pleier å være lettere å kontrollere. Sneglenes favoritt-temperatur ligger på rundt 8-10 grader og de vil ikke ha det for varmt. 

De fleste sneglearter gjør nytte i hagen og bør være der, de bryter nemlig ned dødt materiale til ny jord. De kan også ha andre gode egenskaper, og forskning viser at den såkalte leopardsneglen blant annet gjerne spiser brunsnegler, så den er snarere til nytte enn skade. 

Når det gjelder det å få bort brunsnegler, så trenger du ikke få dårlig samvittighet – det er nemlig en art som egentlig ikke hører hjemme i vårt miljø og flora. 

Brunsneglen er ofte mørkebrun, men kan variere litt i farge, og de er en anelse mer slimete enn øvrige snegler. Sneglen blir 7-15 cm og spiser nesten alle typer planter, gjerne halvnedbrutt materiale, spede planter, bær, frukt, salat, georginer, fløyelsblomst og bladlilje, men også døde dyr og artslektninger om tilfellet finnes.

Vi lister opp 13 planter som sneglene misliker og sjelden begir seg ut på: 

1. Rødbeter 
2. Kattemynte 
3. Høstfloks 
4. Løytnantshjerte 
5. Stjerneskjerm 
6. Fagerfredløs 
7. Valmue 
8. Marikåpe 
9. Peoner 
10. Lavendel 
11. Eføy 
12. Julerose 
13. Pelargonia 

Du er her:

• Tips og råd - Skadedyr og ugress