Så grønnsaker direkte utendørs – året rundt

Sukkererter, bønner, spinat, salat, ruccola, reddik, dill, gulrot og mangold er eksempler på grønnsaker som er enkle å dyrke selv. De gror lett og gir avlinger på ganske kort tid. Etter hvert kan du plukke grønnsakene direkte fra hagen eller plantekassen.

Det å så frø utendørs direkte på voksestedet – uten å først dyrke planter under mer kontrollerte og gunstige forhold innendørs – kalles å direkteså. Vi hopper altså over steget med forkultivering. Forkultivering innebærer ofte at man benytter minidrivhus, ekstra lys i form av plantelys, og bruk av varmematter under såbrettene i vinduskarmen eller i hobbyrommet.

Det å direkteså gjør at vi mister en del av kontrollen over vokseprosessen, men vi sparer mye jobb og vinner dermed mye tid. Vi slipper for eksempel arbeidet med å plante om og akklimatisere plantene – det vil si å venne de ømfintlige små avlingene suksessivt til uteklimaet.

Det vanligste er å så grønnsaksfrø direkte i jorden på voksestedet utendørs på våren og forsommeren i april, mai og juni. Tidspunktet kan variere litt avhengig av hvilken herdighetssone du bor i.

Så fort telen har forsvunnet fra bakken og jorden er tilstrekkelig varm er det mulig å begynne å så. Jordtemperaturen bør da være minst fem plussgrader. I plantekasser er det ofte mulig å så litt tidligere ettersom jorden tørker og varmes opp raskere der.

Tips!  Mål temperaturen i jorden ved hjelp av et jordtermometer.

Dyrk gjerne hurtigvoksende grønnsaker som salat, ruccola, redikk, sukkererter og dill i omganger. Da kan du høste unge, spede grønnsaker hele sommeren.

Det innebærer også at alle grønnsaker ikke blir klare for innhøsting samtidig. Da er det lettere å rekke å lage de herlige rettene man har planlagt for sesongen. Du kan selvsagt dyrke helt andre grønnsaker enn de du sådde i vår og akkurat har tatt opp fra bedet.

Avhengig av hva du sår og hvor fort du høster, kan du forbedre jorden med mer næring og gjødsel etter første innhøsting.

August og september er gode måneder for å så hurtigvoksende grønnsaker på nytt. Det kan være ulike sorter salater, reddiker og asiatiske bladgrønnsaker, for eksempel pak choi. Til og med trendy mikroblader lar seg fint dyrke. De kalles også «microgreens» og er små blader av ulike salatsorter og andre grønnsaker med spiselige blad.

I oktober og november kan du så flere grønnsaker på nytt. Velg gjerne grønnsaker som spinat, reddik, vintersalat og andre bladvekster. De kommer opp raskt og liker at dagene er kortere.

Når oktober kommer øker risikoen for at nattefrost kan skade plantene dine. Velg derfor dyrkeplassen med omsorg. Direkteså på plasser der solen skinner mest og der risikoen for frost er lavest, for eksempel nærmest en husvegg eller i sydvendt retning. Dekk til frostfølsomme grønnsaker og planter med fiberduk.

Om du velger å så i desember, januar og februar kan du høste allerede på våren eller forsommeren. Frøene ligger først og hviler, og gror når det blir varmere ute. Når jorden er frosset, strør du jord fra pose over frøene. Spinat, gulrot, pastinakk, kål, asiatisk bladkål/pak choi og løk er egnede sorter å så på dette tidspunktet.

1. Forberede jorden. Før du sår er det lurt å forberede jorden gjennom å tilføre gjødsel og jordforbedrende materiale. Kugjødsel i pose gir både struktur og næring. Kompost og barkmull er også bra å bruke. Topp gjerne med litt sandblandet såjord som du setter frøene i. Såjorden inneholder også en mindre mengde næring som passer de små frøene.
2. Sett frøene dine. Så frø i rader og pass på at du ikke sår frøene for tett. Da slipper du jobben med å tynne ut og forstyrre plantene når de har kommet i gang med å vokse.
3. Vanne. Sørg for at frøene holdes lett fuktige til de begynner å gro. De skal ikke vannes så mye at de råtner. Vann gjerne med de milde strålene på en sprayflaske. Vanner du med kanne finnes det en risiko for at frøene flyter bort.
4. Se opp for frost! Sår du om høsten eller våren finnes det alltid en risiko for frost. Når avlingene har kommet opp gjelder det å beskytte dem. En fiberduk beskytter de små plantene godt.
5. Glem ikke å gjødsle. Når plantene har blitt litt større er det lurt å gi dem regelmessig næring. Du kan velge kugjødsel, hønsegjødsel, flytende næring fra flaske, gjødselvann fra den japanske kompostmetoden bokashi, brenneslevann eller «gullvann» (urin blandet ut med vann).
6. Tildekket dyrking. Dekk gjerne til plantene med organiske materialer som for eksempel gressklipp eller løv. Det bevarer fukten i plantingen. Det organiske materialet bidrar også med struktur, næring og mat til mark og andre insekter.

Norge er delt inn i åtte herdighetssoner (klimasoner), med tilhørende herdighetstall H1 til H8. I tillegg til disse kommer den barske fjellsonen, markert i hvitt på kartene. H1 er de mildeste delene av landet, mens H8 er de delene av landet med tøffest klima.

Når du kjøper frø eller planter kan du se på etiketten hvilken sone planten trives best i. Står det herdighetssone H3 klarer planten seg i sonene H1-H3.

Vær oppmerksom på at sonekartet er et grovt anslag, hagen din kan ha bedre eller dårligere herdighet enn kartet anviser. Du kan faktisk ha flere ulike klimasoner i samme hage. Inntil husveggen hvor det er lunt, og hvor grunnmuren bevarer noe varme, er det bedre forhold enn ute på den åpne plenen. Du kan også endre din klimasone selv ved for eksempel å plante en hekk som gir ly for vinden eller plasserer ut store stener nær plantene. Hvor fuktig bakken er om vinteren har også mye å si. Røtter tåler frost bedre i drenert jord, enn i jord som har mye vann i seg når den fryser.