Kom i gang med beredskapsdyrking

Beredskapsdyrking har eksistert til alle tider og var spesielt viktig under verdenskrigene, både den første og den andre. Det ble dyrket på balkonger, i hager, i parker og skolegårder, til og med nede i skyttergravene. Hjemmeavlingene ble kalt «Victory Gardens» eller «Gardens for Defense» i USA og England, og bare i New York stod de for omtrent førti prosent av all mat under andre verdenskrig. Også her i Norden ble det dyrket, blant annet i byparkene, og plakater oppfordret befolkningen til å dyrke hjemme, med budskap som «Dyrk om våren – unngå sult om høsten». 

De siste årene har beredskapsdyrking igjen blitt en snakkis i Norge, blant annet takket være boken Beredskapshagen av Anders, Maria og Barbro Nordrum, og bloggen datsja.no, der de samme forfatterne skriver om kjøkkenhagen som spiskammer.

Ved å dyrke vår egen mat kan vi få et ekstra matlager – bare i tilfelle noe skulle skje. Det finnes flere grønnsaker du kan dyrke deg selvforsynt med, men selvfølgelig trenger du ikke å bli helt selvforsynt – selv smådyrkning på balkongen eller innendørsdyrking forbedrer beredskapen. 

I en beredskapsdyrking er det lurt å satse på enkle grønnsaker som gir mye energi og garantert avling. Flerårige grønnsaker, frukttrær og bærbusker er en god base som gir mat med minimal innsats. Disse kan deretter kombineres med lettdyrkede ett- og toårige grønnsaker, som for eksempel poteter, jordskokk, bønner og erter. Poteter gir mye energi og belgvekster gir nødvendig protein.

Tenk på hvilke grønnsaker og frukter som kan lagres for å gi mat selv om vinteren. Sats gjerne på varianter av epler og poteter som kan lagres. Prøv også å planlegge slik at det er noe å høste så lenge som mulig, for eksempel ved å plante løpende gjennom sommeren og drive med vinterdyrking.

• Bærbusker
• Frukttrær, gjerne av lagringsbare sorter
• Flerårige krydder som gressløk og mynte
• Vårløk og andre flerårige løksorter
• Pepperrot
• Rabarbra
• Asparges
• Flerårig bladgrønt som noen typer spinat og ruccola
• Jordskokk (egentlig ikke flerårig, men den sprer seg ofte og blir derfor flerårig)

• Poteter
• Bønner
• Erter

Men hva med alt det andre, som squash, tomat, basilikum og agurk? Selvfølgelig kan du også dyrke det, men i en krise kan det være klokt å prioritere planter som gir mye energi først.

I en krise kan det være vanskeligere å få tak i ferdig jord og gjødsel, så det er bra å ha noen sekker på lager. Det er også lurt å tenke langsiktig ved å forbedre jorden på forhånd og gjøre den klar for dyrking, for eksempel gjennom å

• dekkdyrke
• lage din egen jord av løv og gressklipp
• gjenbruke jorden i plantekasser og potter
• jordforbedre hard leire og næringsfattig jord

Kriser kan noen ganger føre til perioder med tørke og vannmangel. Tenk på hvordan du kan samle regnvann. Kan du ha en vanntank eller tønne som samler opp vannet fra taket? Dekkdyrking er også lurt, da dette kan spare opptil 70 prosent på vanningen ved å holde fukten bedre i jorden. 

Å få tak i det du trenger for å dyrke kan være en utfordring om krisen allerede har inntruffet. Sørg for å ha det viktigste i hus, så er du beredt. 

• Frø som passer i klimaet og herdighetssonen der du dyrker (i en langvarig krise kan du deretter sanke egne frø fra høstens avlinger)
• Jord, gjødsel, potter, sneglebekjempelse, vannkanne, fiberduk, dyrkingstunnel og annet dyrkingstilbehør du kan trenge
• Plantebelysning – hvis du har strøm, kan du dyrke innendørs, selv i leiligheter
• Vanntanker eller regntønner for å samle regnvann fra taket
• Dyrkingsbøker eller utskrifter av dyrkingsråd som du kan ha nytte av hvis internettet svikter 

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har gode råd om hva du generelt bør ha hjemme for å være forberedt. Se deres eksempel på et godt beredskapslager og les flere råd på sikkerhverdag.no.