Kom i gang med beredskapsdyrking
Krig i Europa, naturkatastrofer og ustabil verdensøkonomi. Mange har nå et lite beredskapslager hjemme i tilfelle noe uventet skjer. Men hva hvis krisen blir langvarig? Ved å dyrke grønnsaker hjemme tar du beredskap til et nytt nivå.
Beredskapsdyrking har eksistert til alle tider og var spesielt viktig under verdenskrigene, både den første og den andre. Det ble dyrket på balkonger, i hager, i parker og skolegårder, til og med nede i skyttergravene. Hjemmeavlingene ble kalt «Victory Gardens» eller «Gardens for Defense» i USA og England, og bare i New York stod de for omtrent førti prosent av all mat under andre verdenskrig. Også her i Norden ble det dyrket, blant annet i byparkene, og plakater oppfordret befolkningen til å dyrke hjemme, med budskap som «Dyrk om våren – unngå sult om høsten».
De siste årene har beredskapsdyrking igjen blitt en snakkis i Norge, blant annet takket være boken Beredskapshagen av Anders, Maria og Barbro Nordrum, og bloggen datsja.no, der de samme forfatterne skriver om kjøkkenhagen som spiskammer.
Hvorfor beredskapsdyrking og beredskapshage?
Ved å dyrke vår egen mat kan vi få et ekstra matlager – bare i tilfelle noe skulle skje. Det finnes flere grønnsaker du kan dyrke deg selvforsynt med, men selvfølgelig trenger du ikke å bli helt selvforsynt – selv smådyrkning på balkongen eller innendørsdyrking forbedrer beredskapen.
Kloke valg av grønnsaker til beredskapsdyrking
I en beredskapsdyrking er det lurt å satse på enkle grønnsaker som gir mye energi og garantert avling. Flerårige grønnsaker, frukttrær og bærbusker er en god base som gir mat med minimal innsats. Disse kan deretter kombineres med lettdyrkede ett- og toårige grønnsaker, som for eksempel poteter, jordskokk, bønner og erter. Poteter gir mye energi og belgvekster gir nødvendig protein.
Tenk på hvilke grønnsaker og frukter som kan lagres for å gi mat selv om vinteren. Sats gjerne på varianter av epler og poteter som kan lagres. Prøv også å planlegge slik at det er noe å høste så lenge som mulig, for eksempel ved å plante løpende gjennom sommeren og drive med vinterdyrking.
Flerårige planter for beredskapsdyrking
Ettårige planter for beredskapsdyrking
Jord i krisesituasjoner
I en krise kan det være vanskeligere å få tak i ferdig jord og gjødsel, så det er bra å ha noen sekker på lager. Det er også lurt å tenke langsiktig ved å forbedre jorden på forhånd og gjøre den klar for dyrking, for eksempel gjennom å:
- Dekkdyrke
- Gjenbruke jorden i plantekasser og potter
Vann i krisesituasjoner
Kriser kan noen ganger føre til perioder med tørke og vannmangel. Tenk på hvordan du kan samle regnvann. Kan du ha en vanntank eller tønne som samler opp vannet fra taket? Dekkdyrking er også lurt, da dette kan spare opptil 70 prosent på vanningen ved å holde fukten bedre i jorden.
Les også:
Dyrkingsutstyr i beredskapslageret
Å få tak i det du trenger for å dyrke kan være en utfordring om krisen allerede har inntruffet. Sørg for å ha det viktigste i hus, så er du beredt.
- Frø som passer i klimaet og herdighetssonen der du dyrker (i en langvarig krise kan du deretter sanke egne frø fra høstens avlinger)
- Jord, gjødsel, potter, sneglebekjempelse, vannkanne, fiberduk, dyrkingstunnel og annet dyrkingstilbehør du kan trenge
- Plantebelysning – hvis du har strøm, kan du dyrke innendørs, selv i leiligheter
- Vanntanker eller regntønner for å samle regnvann fra taket
- Dyrkingsbøker eller utskrifter av dyrkingsråd som du kan ha nytte av hvis internettet svikter
Beredskapslager – norske anbefalinger
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har gode råd om hva du generelt bør ha hjemme for å være forberedt. Se deres eksempel på et godt beredskapslager og les flere råd på sikkerhverdag.no.
Svensk hageinspirator, journalist og forfatter av bøker om natur, dyrking og dyr, som «Jord», «Odla för insekter» og «Höns som hobby».
Les også:
Du er her: