Slik lagrer du det du har dyrket

Hvordan vi lagrer grønnsaker har endret seg med tiden. Kjøleskap og frysere har for lengst gitt oss nye muligheter, men plassen er ofte begrenset. Derfor kan det være lurt å supplere med andre lagringsmetoder, som å sylte, safte, fermentere, tørke eller rett og slett oppbevare deler av avlingen under bakken. 

Før i tiden var det livsviktig å kunne lagre mat, og nesten alle hus og gårder hadde en egen jordkjeller. Mange av disse har forsvunnet, og det står kanskje ikke øverst på prioriteringslisten å bygge nye. Men det finnes alternativer. Her er noen av dem: 

At du kan tørke urter er kjent for de fleste, men færre kjenner til at det er fullt mulig å tørke epler, løk, hvitløk, gulrot, tomat, rotgrønnsaker og til og med visse bladgrønnsaker. Skjær det du vil tørke i tynne skiver og heng det opp til tørk, legg det i ovnen eller på bakepapir. Det finnes til og med egne mattørkere å få kjøpt. Det beste er om tørkingen går fort, da bevares de fleste næringsstoffene. Noen matvarer, som reddiker, egner seg ikke så godt til tørking, da de mister smak. 

Hvitløk egner seg både til tørking og hermetisering. Foto: Liselotte Roll

Mye av det vi vanligvis dyrker kan hermetiseres på steriliserte glass, enten i saltlake, eddik eller olje. Hvitløk og chili er kanskje spesielt egnet til å legge i olje, men vær oppmerksom på at det kan vokse jordbakterier i oljen som i verste fall kan føre til den alvorlige forgiftningen botulisme. Slike hermetiseringer må derfor oppbevares i en temperatur på under 4 grader, og det er viktig å være veldig nøye med å bruke rene glass og få bort all jord. 

Grønnsaker som fermenteres kan holde seg i flere måneder, og kål, løk og gulrot blir ofte delikate som fermenterte. Sørg for at glassene du bruker er helt rene og steriliserte. Fermenterte grønnsaker kan holde seg i 4–6 måneder hvis glassene oppbevares på et kjølig sted. 

Mange grønnsaker, bær, frukter, bønner og erter kan fryses. En del av dem kan fryses direkte, andre bør forvelles først. Knuste og kokte tomater er også praktiske å fryse ned for senere bruk i gryteretter og sauser. 

Rotgrønnsaker som gulrøtter og poteter kan oppbevares svalt, på en moderat fuktig plass. Hvis du ikke har en kjeller, kan du oppbevare dem i kjøleskapet eller bygge et skur – et slags underjordisk lager. Du kan også oppbevare rotgrønnsaker ute, i trekasser eller bokser av mørk plast, men sørg da for at de er sikret mot gnagere og beskyttet mot frost. Rotgrønnsakene kan for eksempel legges i jord eller halm, eller du kan isolere kassene med styrofoam. Fjern alltid toppen på grønnsakene, bortsett fra på rødbeter – der kan du godt la noen cm forbli på. 

Nesten alle typer bær og frukt kan bli til saft, syltetøy og marmelade. Noen, som epler og stikkelsbær, kan du til og med lage chutney av. Sukker hever smaken og øker holdbarheten. Akkurat som med hermetisering og fermentering, er det viktig at glassene og flaskene du bruker er helt rene, slik at det ikke dannes mugg. Ved kjølig oppbevaring kan saftede og syltede frukt og bær holde seg fint i 1–2 år. 

Visse grønnsaker kan du la stå der de vokser til langt ut på vinteren, det er både arbeidsbesparende og smart. Gulrøtter kan for eksempel stå til det er frost. Jordskokk kan stå i bakken over hele vinteren, og høstes om våren. Det finnes til og med bladgrønt som har det fint ute i kulden, grønnkål og palmekål er eksempler på bladgrønt som faktisk blir mer smakfulle etter en forfrysning eller to. 

Du er her:

• Tips og råd - Så og dyrk