Å dyrke i klimaforandringenes tid

At klimaforandringene er her, er det ingen tvil om. Vi kan allerede se såpass alvorlige tørkeperioder i Europa at hele avlinger går tapt. Og, på den andre siden, styrtregn som forårsaker kraftige oversvømmelser. Her i Norden merker vi blant annet at somrene blir varmere og vintrene mer upålitelige. Temperaturene svinger på en annen måte enn tidligere, noe som påvirker både planter, dyr og insekter.

Flere tørkeperioder innebærer at vi må spare på vannet. Gjennom dekkdyrking, kan vi redusere vanningen som må til med omkring 70 prosent. Dekkdyrking øker også mikrolivet og antall meitemark i jorda, noe som bidrar til at vann, oksygen og næring forblir i jorden på en bedre måte. Jorden blir helt enkelt mer motstandsdyktig når vi dyrker økologisk og tilfører organisk materiale som husdyrgjødsel, kompost og bokashi – det inneholder all næring jorden trenger og gagner i tillegg mikroliv og insekter.

Stadig mer styrtregn gjør at jorden, og næringen i den, kan skyldes bort og ende opp i innsjøer og vassdrag. For innsjøene og vassdragene gir det fare for overgjødsling, mens jorden som blir igjen tappes for næring. Dette er det vanskelig å beskytte seg mot, men dekkdyrking er også her et godt tips, siden en frisk jord holder bedre sammen og tar opp mer regnvann enn en jord uten mikroliv. En bra jordstruktur bidrar til at jorden håndterer vannmengden på en bedre måte. God drenering på utsatte plasser kan også hjelpe.

Stadig mer av jordsmonnet rundt om i verden blir utarmet for næringsstoffer, blant annet fordi vi bruker for mye kunstgjødsel og for lite organisk materiale. Dette fører til at det blir mindre mold, mikroliv og mark, noe som igjen gir en dårligere jord. I våre egne hager og bed kan vi motvirke dette gjennom å dyrke økologisk, unngå giftstoffer og tilføre kompost, bokashi og naturgjødsel regelmessig. Da får vi en balansert jord, som ikke bare lever, men også leverer gode og sunne avlinger.

Klimaendringer, insektsmidler, for lite mangfold i landbruket og utebelysning er noen av årsakene til at det blir stadig færre insekter i verden. Ifølge forskningsrapporter er det sannsynlig at insekter i det store og hele vil være utdødd i løpet av cirka hundre år dersom ingenting gjøres. Det vil i så fall bety slutten for økosystemene våre, og for oss, siden insektene ikke bare pollinerer en stor andel av det vi spiser, men også bidrar til nedbrytning og er en del av mange næringskjeder.

På dette området kan vi heldigvis gjøre en del for å forbedre situasjonen. Mange insekter beveger seg bare noen få meter i løpet av livet, så det vi gjør i våre små hager utgjør en forskjell. Gjennom å mangfoldsdyrke, altså dyrke mange forskjellige blomster til insektene, bidrar vi stort. Unngå også å bruke insektsmilder. Milliarder av insekter dør hvert år mens de flyr rundt utelamper, så slukk gjerne utebelysningen. Insektene navigerer etter stjernene og månen, og dette forstyrres av utebelysning.

De siste årene har vintrene våre blitt mer ustabile. Temperaturene svinger mer, og det kan være både mildere enn vanlig og plutselig veldig kaldt. Dette kan føre til at vi ikke alltid lykkes lenger med frø vi tidligere kunne så på høsten, sånne som krever en stabilt kald vinter for deretter å spire på våren. Et frø kan for eksempel spire for tidlig og deretter fryse i hjel om det kommer en ny og uventet kuldeperiode. Å i stedet forkultivere innendørs, for eksempel i kjøleskap, er én måte å komme unna denne usikkerheten på.

At vintrene ikke lenger kan stoles helt på, påvirker også insekter og pollinatorer. De kan våkne opp altfor tidlig, før blomstene har rukket å springe ut. Her kan vi prøve å hjelpe ved å sørge for at det finnes blomster i hagen tidlig, for eksempel ved å sette vårblomstrende høstløk.

Selv om værforandringene er negative på de fleste måter, kan de også by på visse muligheter når det kommer til planter. Det er for eksempel større sjanse for å lykkes med planter som egentlig ikke passer helt i herdighetssonen hagen ligger i når vintrene blir mildere. Det finnes ingen garantier, men det kan være verdt å prøve.