Permakultur – hage og dyrking i skjønn forening med naturen

Permakultur som dyrkingsmetode har blitt populær de siste årene, men egentlig har metoden eksistert lenge. Allerede i 1978 gav den tasmanske biologen Bill Mollison, sammen med sin elev David Holmgren, ut boken «Permaculture One – A Perennial Agriculture for Human Settlements». 

Boken ble en suksess – dyrkingsmetoden var ikke bare bærekraftig, men presenterte også noen tanker rundt et mer rettferdig samfunn, noe som tiltalte mange.

Mollison bygget deler av metoden sin på det han hadde lært seg om økosystemet i den australske regnskogen. Mollison jobbet blant annet som bakerlærling, sjømann og pelsjeger før han begynte å interessere seg for dyrking og økologi. 

I store trekk innebærer metoden at naturens egen vekstmåte og mangfold ses på som et slags ideal og er noe vi bør unngå å forstyrre i størst mulig grad. Prinsippet er omtrent slik: «Se hva som fungerer i naturen og etterlign dette i hagen». 

Design og planlegging er viktige aspekter, blant annet tas det stor hensyn til hvordan energi fra sol, vann og vind kan fanges og lagres. Når det gjelder vann, legges det også vekt på hvor det kan utnyttes på en mer effektiv måte. Det kan for eksempel være gjennom å bygge dammer eller ved å fordreie vannets avrenning slik at det gagner planter og dyr. 

Permakultur som bevegelse innebærer også tanker om et rettferdig samfunn og en rettferdig fordeling av dyrkingsressursene. 

Skogshager er en betydningsfull del av permakulturen. I skogen finnes trær, busker og vegetasjon på bakken. Lignende brukes i hagen, men består da av frukttrær, bærbusker og stauder, som med fordel kan være spiselige. 

Tanken er å etterligne skogen, men likevel få en så stor avling som mulig til minst mulig arbeidsinnsats. Når skogshagen har vokst seg til, vedlikeholder den seg selv stort sett og koster svært lite. 

Dekkdyrking, naturlig avling og mangfold gagner natur og jord. Du ser nesten aldri bar jord i naturen, og derfor unngås også dette innenfor permakulturdyrking. I stedet anvendes eksempelvis dekkdyrking som bidrar til et friskt mikroliv og høye næringsverdier i jorden. 

Dekkdyrkingen innebærer også at planteavfall brukes og at mindre vanning kreves. Også trivelige dyr som høns, ender, kaniner, sauer og griser kan ha en viktig rolle gjennom å gi gjødsel, beite eller holde styr på skadeinsekter. 

• I det frie vokser planter i ulike høyder og kombinasjoner. Dette kan du etterligne ved å tenke på at plantene kan være i ulike nivåer – høye, mellomhøye, lave. 

• La de vokse i kombinasjoner som gagner dem, for eksempel ved å samplante planter som trives sammen eller la planter som elsker skygge få vokse under høye, solelskende planter. 

• Plant gjerne stauder – det innebærer mindre arbeid enn ettårige planter. 

• Fremhev og prioriter mangfold – mange ulike planter og dyr gagner hverandre. 

• Dekkdyrk og unngå bar jord. 

Innenfor permakultur deles hagen inn i ulike soner, ofte med utgangspunkt i huset og de områdene man beveger seg mest i. En sone for grønnsaker kan gjerne plasseres nære kjøkkenet, men det tas også hensyn til mikroklima, vannforsyning og hvordan ulike planter påvirker hverandre. 

Permakultur er en økologisk dyrkingsform, men også en filosofi. For den som vil fordype seg i dens mangefasetterte tanker og prinsipper, finnes det mange bøker å lese, og kanskje er Bill Mollisons bok «Permacultur One» en god start. 

Du er her:

• Tips og råd - Uteplanter og hage