Gress – så og stell

Vitenskapelig navn (Latinsk): Poaceae

Familie: Enfrøbladede planter (monocotyledonae)

Å så en ny gressplen er noe du i prinsippet kan gjøre i hele vekstsesongen. Spiringen går som regel kjappere om du sår på høsten enn på våren, noe som har med temperaturen i marken å gjøre. Midt på sommeren blir det ofte tørt i marken, noe som kan hindre spiringen – og derfor pleier man vanligvis å så enten på våren eller på høsten, da man får naturlig hjelp med vanningen. Tiden for når du bør så er delvis opp til deg, men før du sår bør jorden ha nådd en temperatur på minst 10 °C for at utsæden skal kunne feste seg.

Se vårt utvalg av gressfrø

• Før det er tid for å så kan du med fordel gjør jobben lettere for spiringen med litt forarbeid. Om du har en lett sandjord, er det lurt å forbedre den litt ved hjelp av ca. 1–6 cm torvmuld. For en stiv leirejord kan du i stedet velge 4–6 cm sand for å få opp kvaliteten litt.
  
• Grav eller fres opp den nye overflaten før du sår, og ta gjerne bort steiner, røtter og annet som kan forstyrre veksten av din nye gressplen.
  
• Fyll opp hele overflaten med dressjord, som du jevner ut og klapper ordentlig til. Du vet at overflaten er passelig klappet til om du ikke synker dypere enn 1 cm når du står på den.
  
• Når du deretter går over plassen for en siste finish, kan du også passe på å jobbe inn litt plengjødsel i jorden.

• Spre deretter ut gressfrøene jevnt over plantingsoverflaten og bruk gjerne en gitterrulle over såingen for å sørge for at frøene får god kontakt med jorden. Om du ikke har tilgang på en gittervalse, og du har en mindre overflate å jobbe med, er baksiden av en rake like bra å dra over utsæden med.
  
• Vann litt med en gang på den nye sådden, men ikke så mye at frøene begynner å flyte rundt og klumpe seg. Det er bedre om du i stedet vanner ofte, i mindre mengder.
  
• Unngå å klippe gressplenen før den har nådd en høyde på ca. 6 cm, og klipp aldri mer enn 1/3 av gresshøyden.
  
• Ca. 6 uker etter plantingen kan du gjødsle igjen. Her kommer plengjødselen igjen til nytte.

Å få til den perfekte, jevne, grønne gressplenen som er helt fri for ugress, krever at du har både en fantastisk tålmodighet og masse tid til å legge. Det behøver likevel ikke være altfor vanskelig å holde gressplenen din i relativt god stand, selv om det ikke er en paradeplen helt uten skavanker. Det enkleste er om du fokuserer på de tre gyldne reglene når det gjelder pleie av plen: Rett mengde vann på rett tidspunkt, gjødsling og god klipping.

Gressplenen din har det aller best om den får måtelig med vann. Når den fortsatt er helt nylagt, skal du helst vanne ofte og i mindre mengder, mens du senere kan gå over til en mer normal vanning med jevne mellomrom. Å vanne på kvelden er aller mest fordelaktig, ettersom det minsker risikoen for at vannet fordamper. Når du har en rik, veletablert gressplen skal det ikke vannes like ofte. Sørg da heller for å vanne rikelig, men betydelig sjeldnere. På den måten lar du gressplenen din få jage litt etter vannet som synker ned, og dermed skaper du et dypere rotsystem.

Gjødsel virker aller best på fuktig mark, så sørg for at du gjødsler når du vanner. Du kan med fordel gjødsle ca. 4–5 ganger om sommeren. Sørg da for at dette gjøres på kveldstid, da gjødsling i sollys kan føre til brannskader på gressplenen din.

Se vårt utvalg av gressgjødsel

Gressplenen må klippes regelmessig i hele sesongen, men i de tørreste periodene kan du la gresset få være litt langt, da dette hjelper gresset å klare seg bedre under tørken. Det pleier å være passelig å klippe gresset når det er ca. 3–4 cm høyt, utenom like etter nyplanting – da bør du vente til det har nådd en høyde på 6 cm før du klipper. På sommeren kan du la det avklipte gresset ligge igjen og virke som gjødsel, men frem mot høsten er det viktig at det rakes opp før kulden og snøen kommer og rekker å legge seg over gressplenen.

I de aller fleste tilfeller er gresset en flerårig art, med birøtter som består av et knippe med omtrent like store røtter på. I tillegg har vi stammen på gresset, som vi kaller for strå. Det forøker seg selv, blant annet gjennom både over- og underjordiske knopper som skyter nye skudd, og man regner med at omtrent 20 % av jordoverflaten er dekket av nettopp gress.

Fra et økologisk perspektiv er gresset den mest betydningsfulle plantefamilien, og vi bruker denne planten flittig til alle tenkelige formål. Som dyrefôr til kveget vårt, byggemateriale, sandbinding og energiavling. Det brukes også i tørket form, som høy, først og fremst for å fôre hester og en del mindre gnagere. I Norge er de aller vanligste fôrgresstypene vi bruker timotei, samt visse arter av svingel, enggress, raggress, brome og plengress.

Gress er velkjent, og vi lærer oss vanligvis både ordet og hva det betyr som små barn – en gang blant alle fotballtreningene og piknikene, eller når vi slår hjul eller hopper i tau på en gressplen et sted.

Du er her:

• Tips og råd - Planteguider