Slik lykkes du med komposten

Kompost utgjør et kretsløpsystem der organisk avfall brytes ned på en naturlig måte av mikroorganismer (sopp og bakterier) og større organismer, som for eksempel mark. Kompostering er en utmerket måte å håndtere husholdningsavfall og hageavfall på, og det beste av alt er at du samtidig produserer din egen jord.  

Visne og råtne planter og organisk avfall kan gjennom kompostering gi en moldrik jord, og er en viktig nøkkel til jordforbedring. Mange av de plantene vi selger oppgis ofte å ha behov for nettopp mold- og næringsrik jord.  

Selv om kompostering er noe som skjer helt naturlig, kan en naturlig nedbrytningsprosess ta flere år. Det finnes en helt vitenskap rundt hvordan man best kan hjelpe denne prosessen til å gå så raskt som mulig, slik at vi på en naturlig måte kan gjødsle hagene våre og det vi dyrker med et miljøvennlig og ettertraktet produkt. 

Det finnes ulike måter å hjelpe prosessen til å gå raskere, og måten å kompostere på avhenger mye av hvilke forutsetninger man har i hagen. En familie som bor i tettbygd strøk med en liten hage har helt andre forutsetninger enn noen som bor mer landlig. Men det er mulig å kompostere uansett hvor man bor. 

Å kompostere er en måte å hjelpe naturen på, så innsatsen du gjør med en kompost er med andre ord svært verdifull for et naturlig og sunt miljø. Det kan også være greit å vite at produktet av komposteringen betyr bedre næringsforvaltning ved at næringsstoffer som kommer fra egen hage hjelper vegetasjonen på stedet. 

Gjødsler man med et kjøpt produkt, gir man plantene de næringsstoffene de trenger, men selve jorden forbedres ikke. Dessuten aktiveres næringsstoffene i kjøpt gjødsel umiddelbart. Med kompostert jordforbedring frigjøres næringsstoffene litt etter litt og er nyttig for planten i en lengre periode.  

Det finnes flere måter å kompostere på. Les om noen av metodene under, og velg den som passer best for deg. 

Overflatekompostering er akkurat hva det høres ut som – du komposterer direkte på overflaten. Denne typen kompostering tar litt lenger tid, men er effektiv og verdsettes av plantene i hagen. Overflatekompostering kan gjøres overalt, fra den lille hagen til den store bondegården. Man samler opp komposterbart materiale og legger det utover som et lag på 5–10 centimeter på jorden rundt busker, stauder eller mellom radene i grønnsakhagen. Dette laget hjelper fukten å holde seg i jorden og holder dessuten ugresset vekk. Samtidig har meitemark i jorden fordel av dette laget og gjør jorden porøs. Etter hvert som laget brytes ned, frigjøres mer næring til plantene. 

En mulighet for de aller fleste er å grave det komposterbare materialet rett ned i jorden. En dybde på omtrent 20 centimeter er perfekt og effektivt når det ikke lenger er tele i bakken. Bland gjerne ut det komposterbare materialet i den eksisterende jorden og hakk det i så små biter som mulig. Kaffegrut og teposer er gode alternativer å grave ned på denne måten. Kompostering krever oksygen, noe som betyr at du ikke skal grave alt ned på samme sted, men spre det ut i mindre porsjoner på flere steder. Grav ned dette materialet under busker, mellom rader eller på ulike steder i grønnsakhagen, så gir du liv til både jord og dyr. 

Dette er den vanligste måten for de fleste å kompostere på i dag – å samle alt i en haug eller i en beholder. Når man komposterer på denne måten er det viktig å sørge for at det er fuktig. Dersom komposthaugen er for tørr, vil det ikke skje noen nedbrytning. Kompostering trenger som sagt oksygen, og det betyr at det er viktig at haugen med komposterbart materiale ikke er for kompakt. Du kan gjerne blande inn litt grovere materiale for å lage luftlommer. 

Varme er også noe som fremskynder nedbrytningen. En stor kompost med god nedbryting blir varm, ideelt sett rundt 40-50 grader. En komposthaug må graves om en gang i året og blandes opp slik at alt skal få muligheten til å brytes ned. Resultatet blir næringsrik og verdifull jordforbedring for alle plantene i hagen. 

Velg en isolert varmebinge hvis du har tenkt å kompostere animalske matrester, fsom kjøtt og fisk. Da vil du også kunne kompostere om vinteren. Bingen bør være tett og ha lokk, slik at det ikke kommer inn rotter og mus. Ta utgangspunkt i at en familie på fire produserer cirka 12 liter komposterbart husholdningsavfall per uke. I så fall bør bingen være på rundt 200–400 liter. Til hageavfall holder det med en uisolert binge. 

• Aske 
  Treaske fra vedovn, komfyr og kamin, men ikke i for store mengder – maks 2 dl per 100 liter kompost. Strø i stedet asken ut over plenen; der gjør den bedre nytte for seg, siden den motvirker forsuring og mosevekst. Unngå aske fra kull, koks og sigaretter. 

• Bark 
  Alle typer bark kan legges i komposten, men må finfordeles. Den brytes sakte ned på grunn av det store kullinnholdet og bør derfor blandes med f.eks. gressklipp. 

• Bar (kvister) 
  Alle typer bar kan legges i komposten, men særlig granbar kan være farlig for enkelte planter, i hvert fall i store mengder.

• Bein 
  Bein kan legges i komposten, men brytes ned svært langsomt. Mindre bein fra f.eks. fjærkre kan kjøres i en kompostkvern, mens grovere bein må knuses for hånd. 

• Fjær 
  Fjær inneholder mye nitrogen og passer derfor bra i kompost. 

• Frukt 
  Frukt og bær kan gjerne legges i kompost, men sitrusfrukter som appelsiner og sitron må finfordeles for at de skal kunne brytes ned innen rimelig tid. 

• Kvister og greiner 
  Finfordelte kvister og greiner blandet med f.eks. gressklipp passer utmerket til kompost. Bruk kompostkvern. Hvis du har god plass, kan du legge greinene i en haug og la dem tørke i én sesong; da vil du etterpå mer eller mindre kunne smuldre dem opp for hånd. 

• Grillkull 
  Små mengder knust grillkull kan legges i komposten, men siden den i praksis aldri brytes ned, vil den ikke tilføre noe av verdi. 

• Gressklipp 
  Må blandes godt med et mer karbonrikt materiale. Bruk heller gressklipp som gjødsel i blomsterbedet; der vil den gjøre mer nytte for seg. 

• Gresstorv 
  Gresstorv fra f.eks. kantskjæring er perfekt å legge i komposten hvis du rister av det meste av jorden, slik at den ikke blir for kompakt. 

• Hekkeklipp 
  Egner seg som underlag for komposten. Hvis den finfordeles, kan det også blandes med annet materiale i komposten, så fremt det ikke blir i for store mengder. 

• Høy og halm 
  Må blandes med et nitrogenrikt materiale, f.eks. fersk gressklipp eller dyregjødsel. 

• Jord 
  Litt hagejord gjør underverker i komposten. 

• Kongler 
  Brytes ned sakte, men bidrar til å lufte komposten. 

• Kjøkkenavfall 
  Rikt på nitrogen og noe av det beste man kan legge i komposten. 

• Latrineavfall 
  Kan brukes i kompost, men ikke glem å dekke det til. Som regel kreves det særskilt tillatelse å kompostere latrineavfall. 

• Bladverk 
  Bladverk bør legges i komposten når det er så ferskt som mulig. Gammelt løv bør finhakkes og blandes med noe mer nitrogenrikt. 

• Ugress 
  Kan brukes i kompost, men ikke glem å dekke det til. 

• Papir 
  Husholdningspapir, ublekte servietter, papirposer, eggekartonger og lignende forpakninger kan legges i kompost. 

• Sjøgress og tang 
  Sjøgress og tang fra stranden inneholder mye nitrogen og kan fint blandes med tørt bladverk eller sagflis. Husk at mye natrium kan være skadelig for enkelte planter. 

• Sneglehus 
  Knust eller malt, men ikke i store mengder. 

• Dyregjødsel 
  Dyregjødsel gjør underverker i komposten. Bland med tørt løv, halm, sagflis eller et annet karbonrikt materiale. 

• Steinmel 
  Steinmel inneholder mye kisel og dessuten en rekke andre viktige mineraler som brytes ned av bakterier. Du kan derfor fint helle en mindre mengde steinmel i komposten. 

• Sagflis 
  Du kan gjerne tilsette sagflis i komposten, men den må blandes godt med de andre materialene. Hvis flisen kommer fra ved som er sagd med motorsag, vil den høyst sannsynlig inneholde små mengder kjedeolje; da kan den ikke brukes som kompost. Hvis du ikke har gjort det allerede, bør du gå over til biologisk nedbrytbar kjedeolje. 

• Aviser 
  Aviser kan brukes når de krølles sammen eller rives opp i strimler og blandes med gressklipp eller kjøkkenavfall, men aldri i store mengder. 

• Torv 
  Kan fint blandes i komposten i små mengder, men gjør mer nytte for seg på i blomsterbed. 

• Urin 
  Kan fint blandes i kompost, men gjør mer nytte for seg i blomsterbed eller som gjødsel til plenen. 

• Myse 
  Myse er næringsrik, og den passer fint i kompost hvis den finfordeles. 

• Kalk 
  Det er vanlig misoppfatning at man bør kalke kompost. Det er imidlertid feil; kalk gjør som regel mer skade enn nytte for seg, siden den binder verdifullt nitrogen fra komposten og avgir den til luften i form av ammoniakk. 

• Kunstgjødsel 
  Bør unngås av miljøhensyn. 

• Sand, stein, leire 

• Fett 
  Fett i form av f.eks. smør og matolje i store mengder bør unngås. 

• Salt 
  Kan være skadelig i større mengder. 

• Sigarettstumper og aske fra tobakk 
  Inneholder tungmetaller og stoffer som er skadelige for plantene. 

• Støvsugerposer 
  Inneholder mye tungmetaller. 

• Uorganisk materiale 
  Uorganisk materiale som glass, metall og plast skal ikke legges i komposten. 

Du er her:

• Tips og råd - Jord og gjødsel