Mikroliv – hagens minste medhjelper
All jord trenger noe som ikke kan sees med det blotte øye – nemlig mikroliv. De skaper ikke bare næringsrik jord, men sørger for å holde den sunn. Men hva er mikroorganismene og hva gjør de egentlig? Her skal vi se nærmere på de nesten usynlige, men viktige hjelperne i jorden.
Mikroliv er små encellede eller flercellede organismer som ikke kan sees med det blotte øye. Mange av de som finnes i jorden har vanskelige navn som protozoer, archaea og actinomycetes, men mikroliv inkluderer også bakterier, enkelte sopper og alger. Felles for alle er at de er mikroskopisk små. Har du noen gang rullet deg rundt i en haug med blader, har du sannsynligvis vært omgitt av millioner av dem – men ikke sett en eneste en.
Hva mikroliv gjør for jorden
Mikrolivet bryter ned organisk materiale som kompost, gamle blader og andre ting. På den måten gjør de næringsstoffer tilgjengelig for plantene. Uten mikrolivets arbeid ville ikke planter vært i stand til å absorbere det de trenger. De og meitemark gir også jorden en god struktur med porer og hulrom som holder på vann, næringsstoffer og oksygen – og jorden blir rett og slett god å dyrke i. Når jorden har en god oppbygning, er den også bedre beskyttet mot erosjon og regn.
Mikroliv som apotek
Mikroorganismer, som bakterier, fungerer som en balanserende effekt på jorden, omtrent som de gode bakteriene gjør i magen. Noen typer mikroliv kan for eksempel bryte ned eller nøytralisere forskjellige giftstoffer, skadelige organismer og sopp som ellers ville ha skadet plantene. En plante som står i en jord full av mikroliv takler derfor sykdommer bedre enn en plante i en livløs jord.
Noen av de minste
Bakterier har mange funksjoner i jorden. De finnes ofte i porene til jorden fordi de gir fuktighet og beskyttelse, men de holder også til inne i jordgrunnen og nær planterøttene, der de absorberer karbon og næringsstoffer. De bryter ned organisk materiale som døde planter, men kan også hindre sykdomsfremkallende bakterier ved å spise dem, konkurrere med dem eller leve som parasitter på dem.
Sopp er av stor betydning i jorden. De er blant annet dyktige til å bryte ned materiale som er vanskelig for andre mikroorganismer å bryte ned. Når større dyr som mark og insekter gjør sitt, er bakterier og sopp blant de siste nedbryterne. De gjør planter, døde dyr og andre ting om til sitt opprinnelige element: nitrogen, fosfor og karbondioksid, som deretter kan tas opp av plantene.
Alger skiller ut stoffer som bidrar til jordens struktur. Noen alger liker fuktig jord, mens andre liker godt drenert jord som er rik på organisk materiale. Når de dør, gir de et nytt tilskudd av organisk materiale til jorden. De kan også danne en skorpe på jordoverflaten som bidrar til å forhindre at jorden regner bort. Men hvis det dannes for mye alger, kan det være lurt å redusere vanningen.
Levende jord
Det finnes mye vi kan gjøre i hagen vår for å holde jorden i live. Å mate meitemark, insekter og mikroliv med nytt organisk materiale er en måte, og å unngå og grave er en annen måte. Når mikrolivet øker, lover vi at noe vil skje med avlingene – for disse usynlige, små skapningene kan gi store og synlige resultater.
Faktaboks
Dra nytte av mikrolivet og få bedre jord
- Fyll på med organisk materiale som kompost, bokashi, gjødsel eller naturlig gjødsel fortløpende. Mikrolivet, akkurat som oss, trenger mat.
- Grav så lite som mulig, det er bare noen sopp og bakterier som drar nytte av oksygentilførselen ved graving, resten av mikrolivet hater å bli kastet rundt. De vil ha nøyaktig det miljøet de allerede bor i.
Svensk hageinspirator, journalist og forfatter av bøker om natur, dyrking og dyr, som «Jord», «Odla för insekter» og «Höns som hobby».
Les også:
Du er her: