Lage hagesti – slik anlegger du en sti i hagen

Stier er både praktiske og estetiske elementer i hagen. De leder øyet mot hagens ulike soner og beskytter følsomme områder. Du kan for eksempel ha en dedikert sti til kjøkkenhagen som du kan trille trillebåren på, i stedet for å kjøre den over plenen. En sti gjør også at du unngår å skitne til føttene og skoene like mye når du går – veldig kjekt når høstregnet kommer. 

Tråkkheller i en hagedam er et kreativt alternativ til en bro, for eksempel i en hage i japandi-stil.  

En hagesti kan være så mangt, og både funksjon og uttykk avhenger i stor grad av materialvalg. Her ser vi på de vanligste alternativene. 

• Grus  
  Prisgunstig og lett å jobbe med. Grus gir et naturlig utseende og har god drenering, slik at vannet ikke blir stående på overflaten. 
• Dekorstein  
  Dekorstein likner på grus, men finnes i ulike farger og former for en mer dekorativ touch. Du kan for eksempel velge avrundet (tromlet) dekorstein, for å få en mer behagelig sti å gå barbeint på.  
• Tråkkheller  
  Tråkkheller er enkeltsteiner som plasseres med litt avstand mellom, slik at det til sammen danner en sti. Ofte laget av skifer, granitt eller betong. Et godt tips er å legge en eller flere tråkkheller i et stort blomsterbed eller i kjøkkenhagen, så har du noe å stå på når du skal luke eller høste.  
• Markstein og belegningsstein  
  Et slitesterkt materiale som kan legges tett (med fugespill) for en jevn, enhetlig overflate. Finnes i ulike størrelser og farger.  
• Teglstein 
  Klassisk, tidløst og kan legges i ulike mønstre for å gi liv til overflaten.  
• Tre 
  Det er mer vanlig å lage broer enn stier av tre, med mindre stien er hevet over bakken for å unngå at treverket råtner. Sørger du for veldig god drenering, kan du imidlertid også lage en hagesti av tre. 

En hagesti i nordisk stil og litt stram stil.

Start med å bestemme hvor stien skal gå og hvilken funksjon den skal ha. Ta hensyn til hagens utforming og hvordan stien vil bli brukt. Vil du ha tråkksteiner med mellomrom eller en mer ensartet hagesti? Du kan for eksempel ha en plen med plasserte tråkkheller som leder ned til en dam, eller du kan ha en fast grussti mellom drivhuset og kjøkkenhagen for enkel transport av planter, jord og annet. Når du vet hvordan du vil ha det, er det på tide å starte arbeidet.   

Grav opp området der stien eller tråkkhellene skal ligge. Dybden avhenger av materialet, men minst 15–20 cm er vanlig. Mange begynner med å legge en markduk i bunnen for å forhindre ugress i å komme opp nedenfra. Den brukes også for å skille makadam- eller gruslaget fra underliggende jord, noe som hjelper til med å holde materialet stabilt og forhindrer blanding med jorden under.   

En romantisk hagesti med myke former og ikke for perfekt.

Hvis det er en ensartet sti, kan det også være lurt å installere kantstøtte som holder materialene og steinene på plass langs sidene. Kantstein er et spennende alternativ for å ramme inn stien. Hvis du velger dette, må du grave ut og forberede også på den overflaten. Kantsteinene bør plasseres slik at de i overkant er i linje med plenen, dette for at du enkelt skal kunne klippe gresset der.  

Hvis du skal legge en grussti er det nå på tide å legge et lag med grus eller makadam som grunnlag, og deretter det øverste laget – for eksempel dekorstein. Jevn ut overflaten med en rive.  

En herlig sti med både naturstein og dekorstein.

Også om du skal lage en sti av markstein, belegningsstein eller tråkkheller, legger du et lag grus eller makadam som grunnlag og deretter settegrus eller settesand som underlag for steinene. På denne måten stabiliseres stien, og du oppnår god drenering.   

Komprimer overflaten grundig med en jordvibrator før du legger ut steinene, slik får du et jevnt og pent sluttresultat.  

Sørg for at hver stein ligger stabilt og i vater. Når alle steinene er på plass, bør du kontrollere at mønsteret ser bra ut og at overflaten er jevn.  

Fyll eventuelle mellomrom mellom steinene med det materialet du har valgt for fugen. Fugene kan for eksempel fylles med fugesand, sand eller steinmel. Noen velger også fastfuge, hardfuge eller drenerende fuge for å unngå ugress. Typen metode og materiale du velger, spiller en rolle både for vedlikehold og teknisk levetid. For eksempel er det noen typer som maur helst unngår, samt varianter som er mer eller mindre påvirkelige når det gjelder ugress, mose, frost og regn.  

Fugesand er det klassiske valget; det fungerer ganske bra på de fleste av de nevnte områdene samtidig som det er vennlig mot lommeboken. Fugesanden børstes ned i fugene, og overflaten stampes. Deretter gjentas prosessen til man har tilstrekkelig stabile og godt fylte fuger. Vedlikeholdet består deretter av å fylle på ved behov.  

Det samme gjelder steinmel, med forskjellen at steinmel er et bedre valg når du har svært tette fuger, fuger som bare er opptil tre millimeter brede.  

Hardfugemasse, fastfuge og lignende produkter er bedre for å holde unna ugress, maur og lignende, fordi overflaten blir fleksibel, men fast. Du trenger heller ikke å vedlikeholde overflaten på samme måte som for eksempel med fugesand. Overflaten blir hardere, men drenerer fortsatt vann. Noen varianter kan spyles med høytrykk, mens andre ikke kan det. Ulempene er at dette alternativet koster mer, og mange varianter kan ikke legges året rundt, da det må være tørt og plussgrader ute. 

Regelmessig vedlikehold er viktig for at stien skal holde seg fin. Vedlikeholdet består stort sett i å luke ugress, fylle på mer sand og vaske overflaten. Hvis du forsømmer vedlikeholdet, kan ugress og mose ta over, og da kan steinene begynne å bevege på seg, slik at du får en ujevn og humpete sti. Dette skyldes at planter binder fuktighet, og når vinteren kommer, skaper det frostskader og bevegelser i underlaget.  

Du er her:

• Tips og råd - Uteplanter og hage