Hagebesøk: Japandi-hage hos Sylvia

– Det var et åpent månelandskap da vi flyttet inn her, så vi hadde mulighet til å skape et helt unikt uttrykk fra scratch. Jeg brukte den første vinteren etter innflytting til å hente inspirasjon. Via hagekontoene på Instagram kan man jo reise verden rundt, og underveis ble jeg inspirert av flere som mikset sort treverk med grønne planter, sier hun.

Sylvia og mannen Tore bestemte seg for å lage en hage som mikset norske og japanske elementer – en såkalt japandi-stil. Paret har hagen som samarbeidsprosjekt. Tore har bygget det aller mest selv, mens Sylvia tar seg av plantedelen.

Et lite stykke Japan på Larkollen – hvit blåregn (wisteria) blomstrer i ca. 2,5 uker og er vakre når blomsterklasene får henge ned fra en pergola som hos Sylvia.

Sylvia er utdannet grafisk designer og brenner for form og å skape visuelle utrykk. Hun er glad i å spille på kontraster.

– Jeg tenker hele tiden hardt mot mykt, stein mot treverk og sort mot grønt og grått. Det er viktig at hagen skal være god å se på. Det ligger en tanke bak hvor vi har plassert det meste. Elementene sklir inn i hverandre for å skape ro for øyet. Jeg synes gode siktlinjer gir harmoni og følelsen av trygghet, sier hun.

Innslag av naturelementer som stein, ild og vann skaper balanse og gir uterommet en meditativ følelse.  

Sorte vannfat i ulike størrelser er plassert rundt i hagen. Steinene gjør det lettere for fugler å lande.

– Jeg liker å sitte under ospen og lytte til bladene som hvisker til meg i vinden. Og se at toppen på vannspeilet kruser seg litt når det blåser og er krystallklart og rolig når det er vindstille. Det er også beroligende å se hvordan prydgressene vaier i vinden. Uttrykket i hagen gjenspeiler den stramme og enkle stilen vi har inne i huset slik at det blir en naturlig overgang mellom ute og inne, sier hun. 

Sylvias absolutte staudefavoritt i juni er den hvite blåregnen (Wisteria). Akkurat nå henger den tett i tett med overjordisk vakre blomsterklaser utover pergolaen og dufter forførende. Når den blomstrer, er det bare å kaste alt man har i hendene og nyte magien. Knoppene kommer på bar gren og fra det øyeblikket de første kan skimtes, skaper det forventning: Når vil de åpne seg? Hvor mye vil den blomstre i år? Klatreplantene vokser hvert år og skaper et stadig større blomstrende tak i hagen 

Den hvite blåregnen (wisteria) blomstrer i ca. 2,5 uke og dufter en miks av liljekonvall og honningmelon.

– Den morgenen jeg kommer ut og blomstene endelig har sprunget ut, kjenner jeg den intense duften før jeg ser dem. De lukter en kombinasjon av liljekonvall og honningmelon, og synet og lukten er til å bli slått i bakken av. Da er det bare å rigge seg til og sitte og nyte under det hvite blomsterhavet som danser så vakkert i vinden. Det er nesten så det ikke ser ekte ut, sier hun. 

Repeterende elementer skaper et rent uttrykk. Elvestein er brukt som underlag i hele hagen. Plantene vokser i sortbeisede kasser. Tråkkheller gjentas gjennom hele hagen.

Sylvia ønsket seg en lettstelt hage. Derfor valgte hun bort gress og plenklipp og gikk heller for et vedlikeholdsfritt underlag av elvestein. Hun er glad i å kombinere form og funksjon. Alle vekster er plantet i sortbeisede, opphøyde trekasser som Tore har bygget selv. De er åpne i bunnen for å gi god plass til røttene. Samtidig skaper de en stram effekt rundt de vokseglade plantene. 

– Jeg synes det er fint med definerte avgrensninger rundt vekstene. Det gir rammer og ryddighet midt i all frodigheten. Det hadde blitt for mye jobb med kantklipping rundt kassene hvis vi hadde valgt gress som underlag, sier hun. 

Bak buddhahodet viser irisen seg fram i all sin blomsterpryd. Planten passer godt inn i Japandistilen siden den er høyreist, stram og samtidig frodig. Den er vakker å plante i grupper som her for å skape ekstra volum og visuell effekt. Når den er avblomstret, fungerer den som prydgress ut hagesesongen.

Miksen av høye trær, busker og stauder som kommer igjen år etter år, bidrar også til at hagen trenger lite oppfølging.  

– Jeg har valgt vekster som blir flottere og flottere med årene desto mer etablerte og større de blir, sier hun. 

Ulike sittegrupper er spredt rundt i de ulike sonene og skaper fleksibilitet.

Sylvia har latt seg inspirere av den britiske hagebokforfatteren og TV-programlederen Monty Dons filosofi om å gjenta maks 10 ulike stauder i mindre uterom. Det gir en rød tråd i uttrykket og skaper ro. Hun liker å mikse bladverk med ulike typer tekstur, form og farger. Japansk lønn, svarthyll og Wisteria har spisse blader. Prydkirsebær, osp og parykkbusk har runde blader, mens furu og thuja har nåler. 

Repeterende elementer skaper et rent uttrykk. Elvestein er brukt som underlag i hele uterommet. Plantene vokser i sortbeisede kasser. Tråkkheller gjentas gjennom hele hagen og inviterer til å gå på oppdagelsesferd. Himmelen speiler seg i sorte, runde vannspeil. Både pergola, gjerde, plantekasser og levegger er bygget i sortbeiset treverk. Firkantede lykter, buddhastatuer og naturfarget stein brukes som dekorinnslag. 

– Stein er et hardt materiale, samtidig er formen myk. Derfor er de spennende å bruke til å forme og eksperimentere med, sier Sylvia. Stein kan også brukes som bunndekker på steder med åpen jord. Pass bare på å gi plantene litt luft rundt stammen, tipser Sylvia. 

De rette linjene gjentas i levegger med sorte spiler som her. Den mørke fargen gjør at grønnfargen på plantene kommer ekstra fram.

 Sylvia ønsket å skape et helt unikt uterom – og det har hun virkelig fått til!

Følg japandi-hagen gjennom sesongene:

• Hagebesøk: Høst i Sylvias japandihage i Larkollen
• Hagebesøk: Stramme linjer mot myk snø hos Sylvia i Larkollen

Mer fra vår verden av hager:

• JAPANDIHAGE - enkel, fredfull og balansert

Du er her:

• Tips og råd - Uteplanter og hage