Fem vintergrønne hekker

På 70-tallet var tujahekken «det nye», men disse trærne har faktisk vært på jordens overflate mye lengre. De senere årene har planten blitt populær takket være at den raskt hindrer innsyn. 

Det finnes mer enn 600 arter, og kanskje er Tuja Brabant en av de vanligste – den vokser raskt og er relativt billig. Den kan også få en firkantet form om den klippes til. Tuja Smaragd er et alternativ for den som leter etter en litt mer luksuriøs variant. Den har en smalere og mer kompakt måte å vokse på. Villsorten av Tuja, Occidentalis, er hardfør opp til sone 5. 

Tuja skal gjødsles varsomt og trenger godt med vann ved etablering – det er best å bruke en dryppslange.  

Les også:

• Tuja – slik lykkes du med med planting og beskjæring

Gran- og barlindhekker er mørkere i grønnfargen enn tujahekkene og gir en klassisk stil. 

En granhekk av rødgran krever regelmessig trimming, men den blir både tett og vakker hvis den stelles riktig. Den tåler dessuten hele 70 kuldegrader.  

Barlind er perfekt for lavere klimasoner. Hekk av barlind er ikke like hardføre, men de klarer seg godt i de lavere klimasonene. De vil ha næringsrik, moldrik og drenert jord. Noen arter av hybridbarlind er spesielt hardføre, for eksempel sorten 'Hilli', som tåler ned til 34 minusgrader. Hvis det finnes små barn i nærheten, kan det være lurt å være klar over at barlinden er giftig.   

For den som foretrekker hekker med løv finnes blant annet vintergrønn liguster, 'Ligustrum vulgare Atrovirens', som tåler 30 minusgrader. Vær obs på at ikke alle ligustere er vintergrønne, og at også denne sorten kan felle en del løv under kalde vintre.  

En fordel er at vinterliguster tåler skygge og vokser godt i nesten alle slags jordtyper. Fugler bruker gjerne hekken som reirplass. Om sommeren blomstrer busken med små, hvite blomster. Om høsten får den svarte frukter, og bladene er vakkert lansettformet.  

Laurbærhegg har stive, glansfulle blad og er relativt hurtigvoksende, men enkelte sorter er ikke hardføre i vårt klima. Hvis du har små barn hjemme som er nysgjerrige, så er det viktig å være klar over at både blad og bær er giftige. Det er altså ikke snakk om samme type laurbærblad som vi bruker i matlaging.  

Ulike typer planter vokser i ulikt tempo. Når du skal velge en planteart bør du sjekke ut hvordan de vokser. Plantene som vokser raskest, er ofte de mest frostømfintlige. Et par hurtig- og bredt voksende sorter er 'Novita' og 'Caucasica', mens for eksempel sorten 'Otto Luyken' er lav, vokser bredt og sakte.  

Mest populær er kanskje sortene som vokser smalt, for eksempel 'Genolia' og 'Rumi', som ikke trenger å beskjæres så mye. Disse vokser først og fremst i høyden og tåler ned mot 30 minusgrader.  

For en mer dramatisk effekt kan du gå for den tornete busken ildtorn som får klare, røde rognebærlignende bær. Den tåler både halvskygge og tørke, og trenger ikke beskjæres. Busken er full av tornete grener.  

Bærene er svært giftige for mennesker, men populære hos fugler. Noen av de mest hardføre sortene er «Orange Glow», «Red Column» og «Anatolia». Ildtorn kan iblant rammes av skader, men de nye skuddene er mer motstandsdyktige enn de eldre. En beskyttet, veldrenert plassering gir busken best forutsetninger.  

Du er her:

• Tips og råd - Uteplanter og hage