Meitemark – de nyttige gartnerne

Vi vet at meitemarken er viktig for avlingene våre. Allerede i det gamle Hellas kalte filosofen Aristoteles markene for ”jordens innvoller”, og i Egypt kunngjorde dronning Kleopatra (69-30 f.Kr) et total forbud mot å frakte dem ut av landet fordi de gjorde så mye for jordens fruktbarhet. Men hva gjør de egentlig der nede? Svaret er; mye! 

Når meitemark spiser organisk materiale som blader og planterester, brytes det ned og næringsstoffer og mineraler blir tilgjengelige for nye planter. Meitemarkene får hjelp av de veldig små mikroorganismene som også foretrekker å spise blader og andre ting. Men selv mikroorganismer har nytte av meitemarkene. De liker markens avføring som består av organisk materiale og jordpartikler. Når det er rikelig med mark, øker derfor mikrolivet og blir mer aktivt. 

Takket være samarbeidet mellom mikrolivet og meitemarkene blir jorden porøs, luftig og holder på næringsstoffer, oksygen og vann på en bedre måte – og plantene trives. Alt i jorden hører sammen på en veldig genial måte. 

Meitemark blander også jorden. De trekker ned blader og plantedeler fra bakkens overflate og transporterer opp næringsstoffer og mineraler fra dyptliggende jordlag, slik at plantenes røtter lettere kan nå dem. Passasjene som markene etterlater seg kan dessuten brukes som luftige ”motorveier” som røttene kan bruke. Det er lettere for dem enn å trenge inn i den mer kompakte jorden. 

De indre veggene i passasjene til markene er dekket av slim som holder dem stabile. Slimet inneholder næringsstoffer som plantene kan bruke. Nitrogren for eksempel, er lettere tilgjengelig i passasjene enn i jorden omkring. 

Gjennom sitt arbeid hjelper meitemarken til å skape en rik jord, og derfor er det bra å ha så mye mark som mulig i all slags jord. En leirblandet sandjord blir mer næringsrik ved hjelp av meitemark, og en leirjord blir mer luftig. 

Som om dette ikke var nok, kan meitemarken nøytralisere mange skadelige bakterier og sopp som de har fått i seg gjennom reisen sin i jorden, og dermed bidra til en mer balansert og sunnere jord. Det marken etterlater seg inneholder også en slags antibiotika som dreper enkelte skadelige sopper og bakterier i jorden. 

Det finnes mange ulike arter av mark, og de antas å ha eksistert på jorden i nesten to hundre millioner år. Da de første plantene dukket opp, utviklet meitemarkene seg raskt. Meitemark av ulike arter trives i ulike miljøer, de kan for eksempel finnes i dyrkbart land, i skogsjord, i hagen, men også i ferskvann. Noen arter lever dypt i bakken, mens andre lever nærmere overflaten. I hagen er det hovedsakelig meitemark og gjødselsmark vi drar nytte av. 

Du er her:

• Tips og råd - Jord og gjødsel