Velg riktig drivhus – les gartnerens tips
Drivhus er en drøm for mange, og det med god grunn. Fordelene med drivhus er flere, du kan blant annet dyrke planter som krever varme, forlenge sesongen, lagre planter over vinteren og bruke drivhuset som et ekstra rom i hagen. Men hvilket drivhus skal du velge? Her får du gartner Malou Augustins beste tips.
Mitt første drivhus bygget jeg selv med noen gamle vinduer. Det var ikke spesielt stort, cirka 6 kvadratmeter, men det rommet likevel store drømmer. I dette drivhuset har jeg dyrket alt fra tomater, meloner, agurk og chili til klatrende vinranker, et stort fikentre og eksotiske planter som granateple og feijoa.
I noen vintre har drivhuset, med hjelp fra en varmevifte, fungert som overvintringssted for middelhavsplantene mine. Og i et par somre ble drivhuset familiens lysthus, med en liten sittegruppe under vinrankene. Plassen utenfor drivhuset ble også plutselig en ny favorittplass i hagen. Det er nettopp sånn det er med drivhus, det gir hagen og livet i den så vanvittig mye!
Når vi flyttet og fikk ny hage, ville vi selvsagt ha et drivhus der også. Valget falt på et drivhus fra Plantasjens store sortiment.
Velg et drivhus som passer dine behov
Mitt beste råd er å tenke nøye igjennom hva du vil bruke drivhuset til før du går til innkjøp. Kanskje kommer du, som meg, til å bruke drivhuset til flere forskjellige ting etter hvert, selv om du i utgangspunktet kanskje kun hadde planter om å dyrke i det.
Polycarbonat eller glass?
Om du vet at du først og fremst vil dyrke planter i drivhuset, er et drivhus i polycarbonat et godt valg – det slipper ikke varmen ut like lett som glass. Polycarbonat isolerer godt og er derfor et bra valg om du vil starte sesongen tidlig, bruke drivhuset til vinterlagring ved hjelp av en varmevifte eller forlenge sesongen utover høsten. Polycarbonat har også en viss skyggende effekt, noe som gir litt jevnere temperatur i drivhuset.
Hvis du vil bruke drivhuset som et ekstra rom, ville jeg ha valg et drivhus i glass – det er hyggeligere å oppholde seg i. Hvis du likevel skulle ønske å forlenge sesongen eller bruke drivhuset til vinterlagring, kan du isolere det med bobleplast eller bruke et overvintringstelt inni drivhuset for å redusere varmetapet. Det du må tenke på i et drivhus av glass er å skape skygge for plantene, slik at solen ikke blir for sterk. Skygge kan du lage med fiberduk eller strie, for eksempel.
Hvor stort drivhus vil du ha?
Her må jeg si meg enig i tipsene du veldig ofte får når det gjelder drivhus; Velg heller et større enn et mindre. Drivhus blir fort for små – delvis fordi mange etter hvert bruker drivhuset til mye forskjellig, og delvis fordi et større drivhus rommer mer luft. Med mer luft i drivhuset blir temperaturen jevnere. Det tar rett og slett lenger tid å varme opp og kjøle ned luften. Og jevnere temperatur er mer behagelig for både deg og plantene.
Om du ikke har plass til et stort drivhus, er mitt tips å velge et drivhus som er ganske høyt i stedet. Da får du mer volum uten at det tar for mye av plassen i hagen. Høyere vegger gir også et større område å dyrke på. Du kan la plantene bli høyere eller dyrke i høyden med ampler og hyller. Et høyere drivhus kjennes i tillegg større ut enn det egentlig er.
Hvor skal drivhuset plasseres?
Et drivhus blir veldig varmt når solen står på, derfor er det best å plassere drivhuset i litt skiftende skygge. Om det er vanskelig å få til, slik det er hos oss, må du huske å lufte i drivhuset når solen står på som verst – og å lage skygge for plantene.
Å plassere drivhuset slik at det får morgensol er bra, da blir drivhuset varmet opp tidlig på dagen og holder på varmen lenger.
Smart tilbehør til drivhuset
Siden vi har hatt drivhus før, har vi lært oss hva vi har behov for. Innlagt elektrisitet og vann er noe vi har satt stor pris på.
Innlagt vann er ikke nødvendig for vanne manuelt, men det er gull verdt å kunne koble til automatisk vanning med timer. Det er perfekt når man drar på ferie om sommeren, men også for å kunne slappe av og la vanningen styre seg selv når man er hjemme. Dessuten sparer man vann ved å punktvanne akkurat der det trengs. Det kan være lurt å legge til rette for en kobling til både vannslange og automatisk vanning.
Elektrisitet i drivhuset er også veldig praktisk. Med strøm er det lett å koble til både kosebelysning til utekveldene og arbeidslys til mørkere tider på året. Men det er også praktisk til plantene, for eksempel for å koble til en varmematte til nysådde frø eller en frostvakt ved vinterlagring. En kontakt utenfor drivhuset er også kjekt, til belysning, kompostkvern eller annet.
Hvilket drivhus har vi valgt?
Vårt valg av drivhus til kjøkkenhagen falt på Plantasjens drivhus Cassandra på 9,9 kvadratmeter, et tradisjonelt drivhus som vi har montert på en 50 cm høy sokkel. Drivhuset har en ramme av aluminium og 3 mm herdet glass.
Vi ville ha et drivhus på sokkel både fordi det gir en tradisjonell karakter til drivhuset og fordi vi ville ha høye vegger. Sokkelen laget vi av lecablokker, som vil lagre varmen i løpet av dagen – slik får vi også varmelagrende egenskaper i drivhuset, og det kjøles saktere ned på kvelden.
I dette drivhuset kommer jeg til å vinterså, sette ut forkultiverte planter som trenger å herdes og dyrke massevis av godsaker. Det blir bed på hver side av drivhuset og en smalere gang i midten.
At Cassandra-drivhuset har doble dører var viktig for meg. Det gjør det lett å gå inn og ut av drivhuset med jordposer, potter eller en stor avling.
Slik bygde vi vårt drivhus
Grunnarbeidet må gjøres først. Vi gravde ut en ramme ned til frostfri dybde og fylte opp med pukk til cirka 10 cm under bakkenivå. Dette pakket vi sammen med en pakkemaskin. Så la vi en jorddekkeduk oppå pukken, og deretter betongplater. Oppå dette igjen murte vi opp rammen med lecablokker på 9x19x59 cm. Vi trengte totalt 57 stykker som vi murte opp med grovbetong.
Vi vurderte å bruke tykkere lecablokker for å få en naturlig hyllekant inni drivhuset, men valgte de smalere for å få mer dyrkingsflate på bakkenivå i stedet.
På rammen av lecablokker monterte vi drivhuset etter instruksjonene som følger med. Det vanskeligste var å få til rammen før vi bygde selve drivhuset, det er utrolig viktig å gjøre skikkelig grunnarbeid på forhånd.
Inne i drivhuset satte vi dyrkingsbedene rett på bakken. For å kvele ugresset la vi på tykk papp før vi fylte opp med Plantasjens plantejord kvalitet. I midten laget vi en gang med markduk i bunnen og treflis oppå.
Nå gleder jeg meg til sommerens avlinger! Men kanskje enda mer til å planlegge for neste års dyrking, for da har jeg drivhuset på plass helt fra starten av sesongen!