Hva slags løk skal jeg dyrke – og hvordan gjør jeg det?

Mennesker har dyrket løk i lange tider. I Kina dyrket man løk for flere tusen år siden, og det finnes også avbildninger av løk i de egyptiske pyramidene. Her i nord dyrker vi i dag en mengde varianter, alt fra luftløk, som gir små, søte løk på toppen av et langt skudd, til kjempeløk på opp til en kilo. Uansett hvilken variant du velger, er løk full av vitamin C og en viktig smakstilsetning i en lang rekke matretter. 

Løk er også en ganske takknemlig grønnsak å lagre. Såkalt matløk, som gul løk (kepaløk), rød løk, sølvløk, sjalottløk og sylteløk kan lagres i romtemperatur i flere måneder – enda lenger om du lagrer dem tørt og kjølig. Opprettvoksende varianter, som gressløk, vårløk og pipeløk, kan fint fryses, men også tørkes og brukes i urtesalt og liknende. 

Løk trives best på en solrik plass, med leirholdig jord og regelmessig vanning. Slik får du størst mulig avling. Ekstra næring, gjerne fra gjødselvann, og litt kalk hjelper også på veksten, spesielt for purre, som er en av de litt mer kravstore sortene. Purre vokser også gjerne i sandholdig jord.   

Når det gjelder dyrking av matløk, er det enkleste å kjøpe ferdig varmebehandlede setteløk, som settes ned i godt gjødslet jord så fort faren for frost ute er over på våren. Løken bør plantes grunt, med en avstand på cirka 10 cm. Du kan også så matløk fra frø innendørs, i mars og april, som du senere kan plante ut. Bruk gjerne plantebelysning, og sett de ferske planene kjølig så fort de har begynt å spire, cirka 15 grader er passe.  

Opprettvoksende løk, som gressløk, purre, vårløk og pipeløk, er det best å forkultivere inne på våren. Visse sorter, som purre, har lang utviklingstid og kan sås allerede på vårvinteren.  

En del løk, som pipeløk, kan trenge en kuldeperiode for å gro. Hvis frøene ikke har begynt å spire etter en måned, kan du prøve å sette dem i kjøleskap like lenge – som regel vil frøene spire så fort de kommer ut i varmen igjen. 

Hvis du dyrker sjalottløk, som har en rund og mild smak, kan det være morsomt å vite at én eneste setteløk kan danne et knippe på opptil åtte løker. Sjalottløken finnes også i en avlang variant, såkalt banansjalottløk.  

Når det gjelder hvitløken, som skal settes i jorden på senhøsten – cirka to uker før frosten setter inn, gir ett enkelt fedd som settes ned én hel ny løk sommeren etter.  

Matløk er som regel klar for høsting når stilken legger seg ned og blir gul. Høst dem på en tørr og solrik dag, og la løken tørke i sola noen dager før du til dem med inn i romtemperatur. Løkens stilk er spiselig, men om du vil at løken i bakken skal fortsette å vokse bør du høste veldig lite av stilken som vokser over bakken. 

Opprettvoksende løk, som gressløk, purre og vårløk, gir mye løk med lite innsats, siden de ofte er flerårige. Visse sorter, som gressløk, kan høstes fortløpende gjennom sesongen helt til bakken fryser, og kan deretter hakkes opp og lagres i fryseren – eller tørkes. 

Blomstene til løkene inneholder pollen og nektar som er til nytte for ville bier, blomsterfluer, sommerfugler, honningbier og andre nyttige små insekter. Det er derfor fint å la en liten del av gressløken, pipeløken og andre løker få gå i blomst. De blomstrende løkene bidrar til å redde mange små insekter som dessverre nå er truet – dessuten er blomstene vakre i seg selv.

Du er her:

• Tips og råd - Så og dyrk