Dyrk vakre tagets – motvirk skadelige nematoder

Om du tar opp en neve jord, har du sannsynligvis et lass med nematoder, små rundormer som man nesten ikke kan se, i hånden. Det finnes omtrent en million arter, og cirka 28 000 av dem har til nå fått egne navn. Trikiner, spolorm og bendelorm er alle eksempler på nematoder. Akkurat disse kan gjøre oss syke, men andre kan brukes til det gode – for eksempel for å bekjempe brunsnegler. Det finnes altså bra og mindre bra nematoder. I jorden lever de fleste på bakterier, mange gjør nytte for seg ved å spise skadedyr. men noen av dem kan skade planter og plantenes røtter.

Rotnematoder er kanskje de nematodene som dyrkere frykter mest. Disse små rundormene trenger inn i plantenes røtter og forårsaker skader som gjør at planten ikke kan utvikles slik den skal. Planter som angripes av rotnematoder rammes hardere av tørke og kulde, og innhøstingen blir dårligere. Noen ganger forverres skaden ved at sopp og bakterier trenger inn i rotsårene. Våre elskede roser er spesielt følsomme for dette, men jordbær, gulrøtter, løk, poteter, bringebær, solbær og mais rammes også.

Noen ganger kan det være vanskelig å se om en plante er påvirket av rotnematoder, siden mangel på vann, næring og andre angrep også kan få en plante til å se litt stusselig ut. Noen ganger er det imidlertid mulig å få øye på svulster, at rotsystemet har tovet seg sammen eller forvrengte visne plantedeler.

Røttene til en tomatplante som har blitt angrepet av nematoder.

Rotnematoder kan overleve i jorden i flere år og overvintre i alle stadier. De spres videre med gammelt plantemateriale og kan forekomme i all jord, selv om de er vanligst å finne i leirholdig jord.

Bytter du ut jorden, forsvinner problemene med rotnematoder og jordtretthet, men om arealet er stort kan det føles som en umulig oppgave. Å tilsette organisk materiale som fremmer mikrolivet er også et alternativ, det styrker plantene. Men det enkleste er kanskje å så tagetes (fløyelsblomst) – aller helst Tagetes Patula, som skiller ut mange stoffer som rotnematodene ikke tåler.

Tagetes passer veldig godt i samplantinger og de finnes i mange farger, som gul, oransje, lys solgul, hvit og bringebærrosa. Stoffer som skilles ut fra levende tagetes-røtter sies å ikke bare avskrekke rotnematoder, men også visse skadeinsekter. Det har til og med blitt hevdet at stoffet kan ha en effekt på veggdyr.  

Alle typer tagetes er både lettdyrkede og lettstelte, de takler ofte både vind, sterk sol og skygge. Deres verste fiende er kanskje brunsneglene, men om disse holdes unna, vil disse vakre blomstene blomstre villig hele sommeren – uansett om de plates i potter, på friland eller i bed.

Gjennom å forkultivere tagetes, eller kjøpe ferdige planter, gir du dem et forsprang på sneglene – som gjerne kaster seg over spede og ferske små planter. Tagetes Patula blir som regel 20–25 cm høye og har en kompakt voksemåte. Kniper du av de første blomstene, blir de større og mer buskete.

• Lag samplanteringer med tagetes, gjerne ulike typer av Tagetes Patula.
• Plant kun planter som ser friske ut.
• Rengjør redskap som har vært brukt i annen jord.
• Dyrk i vekselbruk, unngå å dyrke samme plante på samme plass år etter år.
• Dyrk nematodresistente planter. Du kan også variere mellom mottagelige og resistente planter fra år til år.
• Tilsett organisk materiale, som kompost og eller bokashi, for å forsterke jordens balanse.

• Dyrk tagetes, gjerne Tagetes Patula.
• Bytt ut jorden.
• Kvitt deg med syke planter og plantedeler, og kast dem ikke i komposten.