Tindved – planting og stell
Tindved er kjent for sine dekorative sølvgrå blader, oransje superbær og sin evne til å trives under tøffe forhold. Denne busken har mange bruksområder og er et flott tilskudd til enhver hage.
Vitenskapelig navn: Hippophaë rhamnoides
Familie: Sølvbuskfamilien (Elaeagnaceae), også kjent som Tindvedfamilien
Tindved har blitt mer og mer populær i Norge, mye på grunn av sine hardføre egenskaper og næringsrike bær – fulle av vitaminer og antioksidanter. Tindvedfruktene inneholder faktisk flere ganger så mye C-vitamin som appelsin.
Busken er en skikkelig tøffing, og egner seg godt som både hekk og i små grupper. Det er noe eksotisk over denne busken, med sine tynne, sølvgråe blader kan den gi en middelhavsfølelse – selv om den er en vill art i Norge. Tindved er spesielt dekorativ på høsten, når de oransje bærene lyser opp – og disse bærene, de kan du bruke for å imponere på kjøkkenet.
Kun hunnplantene får bær
Tindved er en såkalt særbuplante, noe som vil si at den har hunnblomster på én plante og hannblomster på en annen plante av samme art. Siden hunn- og hannblomstene ikke sitter på samme plante, må du plante både hunn- og hannbuske for å kunne høste tindvedbær – så sant det ikke er andre tindvedbusker i nærheten fra før. Det er bare hunnplantene som får bær.
På våren får hunnbuskene små, uanselige blomster, som etterfølges av langt mer imponerende klaser med lysende oransje bær utover høsten – fra september, for de fleste sorter. Sortene 'Julia', 'Leikora', 'Sol', 'Lotta' og 'Ljubitelskaja' er hunnplanter, mens 'Hikul', 'Romeo' og 'Svenne' er hannplanter. Én hannplante holder for å få bær på flere hunnplanter.
Plante tindved
Tindved kan plantes fra tidlig vår til sent på høsten. Sørg for jevnlig vanning i etableringsfasen.
- Plassering
Busken elsker sol, og utvikler seg aller best om du plasserer den på et solrikt sted i hagen.
- Jord
Den liker godt drenerte jordtyper og trives godt i skrinn jord, men er generelt lite krevende når det gjelder jordsmonn – planten kan vokse fint i både sandjord og vanlig hagejord.
Stelletips for tindved
Tindved krever lite og tåler mye. Buskene er veldig nøysomme, og bukker ikke under for verken vind, sjøsprøyt eller skrinn jord.
- Vanning
Buskene tåler en del tørke. Vann jevnlig i etableringsfasen, og fortsett med vanning i lange tørkeperioder også etter at planten har funnet seg til rette. La aldri jorden forbli våt – tindved liker ikke å bli stående i vann. - Gjødsling
Tindved klarer seg fint med lite gjødsel. Du kan likevel gi den et lite løft om våren med en neve kugjødselkompost. - Beskjæring
Tindved tåler beskjæring godt. Det er ikke nødvendig med årlig beskjæring, men bærene dannes på grener som er 2–3 år gamle, og avlingen blir mindre etter hvert som grenene blir eldre enn dette. For å få en god avling år etter år, kan det derfor være lurt å beskjære busken om høsten, samtidig som du høster bærene. Da sørger du samtidig for at også midten av busken får lyset den trenger for å gi bær. - Rotskudd
Planten setter rotskudd, noen sorter mer enn andre – som regel setter de foredlede sortene du kan kjøpe i hagesenteret færre rotskudd enn tindved som vokser vilt. Dersom du ikke vil at busken skal bre seg utover og bli veldig bred, kan du fjerne rotskudd hvert eller hvert annet år.
Lar du noen av bærene stå igjen på busken, blir den dekorativ et godt stykke inn i vinterhalvåret.
Høste tindved
De fleste sorter tindved får bær som kan høstes fra september. Tindvedbærene høstes når de er fullt modne og har en dyp oransje farge – la dem gjerne henge på busken en god stund.
Å høste tindved som vokser vilt i naturen er nærmest som risikosport å regne. Det er ikke uten grunn at planten heter «havtorn» hos våre naboer i Sverige og Danmark. De viltvoksende sortene, som ofte vokser i sandjord langs kysten, har rikelig med torner, og et område med tindved i det fri kan oppleves som ugjennomtrengelig kratt.
I hagen, derimot, er forholdene gjerne litt enklere. Mange sorter av tindved som selges som hageplanter har langt færre og mindre aggressive torner enn de ville sortene. Det kan likevel være litt mer utfordrende å plukke tindvedbær enn de mer vennlige hagebærene, så bruk hansker og vær forsiktig.
Et tips er å slå tre fluer i en smekk – klipp av noen utvalgte grener fulle av bær og legg dem i fryseren. Vipps, så har du høstet bær, beskåret busken og fryst bærene søtere i én og samme jafs. Når du senere skal imponere på kjøkkenet med tindved, kan du riste de frosne bærene løs fra grenen.
Dette kan du lage av tindved
Tindvedbær er svært næringsrike, men også veldig syrlige – de færreste har glede av å spise disse rett fra busken. Så la dem henge lenge før du høster, eller frys dem ned for å gjøre dem litt søtere før bruk. Det finnes mange både enkle, spennende og overraskende oppskrifter med tindved der ute. Her er et knippe forslag:
- Saft
Tindvedsaft er en forfriskende drikk, som kan nytes både kald og varm. Kok opp 1 del tindvedbær med 1 del vann og ½ del rørsukker/demerarasukker. La koke i 10 minutter mens du rører litt nå og da. Fjern skummet, sil saften og hell over på varme, sterile flasker. Oppbevar kjølig. Du kan også blande tindved med andre, søtere frukter eller bær. Reduser da mengden sukker noe. - Syltetøy
Tindvedsyltetøy kan du bruke på vafler, som topping på is eller tilbehør til ostekvelden. Bland 1 del tindvedbær med ½ del syltesukker i en kjele. Kok i 6–8 minutter. Fjern skummet, og hell over på varmt, sterilt glass med lokk. Oppbevares kjølig. - Smoothie
Tindvedbær kan også brukes i smoothie for å gi en vitaminrik start på dagen. Bland bærene med banan, yoghurt og honning for en sunn og smakfull smoothie. - Bruk fantasien…
…og internett. Det er bare å søke i vei, så finner du oppskrifter på alt fra kaker, is og gelé til likør og drinker. Tindved kan også brukes som tilbehør til middagsmaten. Og er du en som vil bryte tradisjonene, så kan det kanskje friste å bytte ut moltebærene med tindved til jul i år? Uansett om du foretrekker å avslutte julemiddagen med riskrem eller panna cotta, vil tindved som topping by på en forfriskende juledessert.
Fakta om tindved
- Tindved har blitt omtalt som både Nordens pasjonsfrukt, Nordens sitron og Nordens mango – sistnevnte mer på grunn av fargen enn smaken.
- Bærene inneholder mye C-vitamin (flere ganger så mye som appelsin), men også vitamin A, B og E. Hvor høyt vitamininnholdet er, varierer fra sort til sort.
- Tidligere ble tindved brukt som fargestoff. Blader og kvister ga ull en mørkebrun eller rødbrun farge, og bærene en sterk gulfarge.
- Tindved kan brukes til så mangt. Drar du nedover i Europa, kan du finne alt fra te, juice og saft til krydder, godteri, likør og kosmetikk med tindved på ingredienslisten. Tindved har også vært brukt i folkemedisin i århundrer, særlig i Asia.
TIPS FRA GARTNEREN:
- Elin F. Nordli, planteviter med mastergrad i hagebruk og en helt spesiell forkjærlighet for dagliljer (Hemerocallis)
Les mer:
Du er her: