Sjalottløk – slik dyrker du din egen

Vitenskapelig navn (Latin): Allium cepa

Familie: Løkplanter (Allioideae)

Løk dyrkes på samme måte uansett om vi snakker om den gode, gamle gule kepaløken eller om sjalottløk. Sjalottløk kan dyrkes fra frø, men det er langt enklere å dyrke den fra setteløk. Det betyr at når du har kjøpt sjalottløk, kan du også dyrke den ved å sette noen av dem i kjøkkenhagen. Å dyrke løk kan være ganske utfordrende, men så lenge du holder godt øye med avlingen, går det som regel greit. Sjalottløk kan med fordel dyrkes i pallekarmer.

Den kan være lurt å sette løken i potter og la den stå innendørs en stund utover våren for å sikre at den utvikler seg godt og vokser seg robust før utplanting. Dette betyr også at du kan høste sjalottløken tidligere.

Plant setteløken i næringsrik såjord. Sett av rundt 10 cm mellom plantene, slik at løkene får nok plass. Sett pottene innendørs i romtemperatur og vent til løkene begynner å spire. Flytt dem deretter til et lyst og svalt sted.

Med én gang frostfaren er over og jorden holder noen plussgrader, kan du plante ut sjalottløken. Sjalottløk trives i varme omgivelser, så sett den gjerne i en pallekarm eller noe annet opphøyd, slik at jorden varmes opp mest mulig.

Luft jorden og gjødsle rikelig før du setter løkene i jorden. Løkene trenger godt med kalsium for å vokse, men vil ikke ha nitrogen. Plant dem ganske tett, med ca. 10 cm mellomrom på 2–3 cm dybde. La det være ca. 20 cm mellomrom mellom rendene. Klapp deretter til jorden og forsikre deg om at setteløkene står støtt.

Sjalottløken kan høstes midt på sommeren, vanligvis fra juli til august. Den vokser omtrent som poteter og danner flere løker. Du vil se når løkgresset begynner å visne. Når halvparten av det grønne har lagt seg, er tiden inne for å grave opp løkene.

Når du har høstet dem inn, henger du dem opp til tørk, gjerne på et svalt og tørt sted. Deretter kan du oppbevare sjalottløken i kjøleskap.

Sjalottløken er en nær slektning av den tradisjonelle gule kepaløken og rødløken, men vokser på en annen måte. Sjalottløken har dessuten en smak som gjør den mer anvendelig i matretter der løken skal være en subtil og dempet smak. Sjalottløk kan brukes på akkurat samme måte som slektningene sine og med andre ord både spises rå og tilberedes på forskjellige måter. Denne løksorten har med sin runde og diskré smak blitt svært populær i finere kjøkken over hele verden, der den blir verdsatt for den gode smaken som lett kan kombineres med andre ingredienser uten å bli for fremtredende.

Sjalottløkens utseende kan variere ettersom den vokser i knipper på flere små løk med uregelmessig fasong. I enkelte løker kan det bli inntil ti kantete «fedd». Skallet på sjalottløken er som oftest rødbrunt eller gult, og selve løken har en hvit til fiolett farge. Det kan også nevnes at sjalottløken har tynnere hinner og skall enn slektningene sine, og at den derfor er lettere å skrelle og hakke.

Løk er svært sunt, og sjalottløken er ikke noe unntak. Hvis du har lyst til å prøve deg på en litt større variant av sjalottløk som er nærmere beslektet med kepaløken, anbefaler vi banansjalottløk, som er større enn vanlig sjalottløk, men har den samme gode smaken.

Sjalottløken har en historie som strekker seg minst 5 000 år tilbake i tid. Den kommer opprinnelig fra Asia, og det antas at den kom til Europa med korstogene på 1100- og 1200-tallet. Det som skiller sjalottløk fra de andre løksortene, er at den har en langt mildere smak, så hvis du ønsker en mindre dominerende løksmak i en rett, er sjalottløk midt i blinken.

Mange anser sjalottløken som en litt «finere» løk enn slektningene. På grunn av den karakteristiske voksemåten og den milde smaken, har den blitt en favoritt hos mange av verdens ledende kokker, og her hjemme vil den av mange for alltid assosieres med Arne Brimi. Selv om det er fullt mulig på våre breddegrader, blir ikke sjalottløk dyrket i stor skala i Norge. Vi importerer derfor mye sjalottløk fra blant annet Nederland, Frankrike og Danmark.

Du er her:

• Tips og råd - Planteguider