Agnbøk – planting og stell

Vitenskapelig navn (Latin): Carpinus betulus

Familie: Bjørkfamilien (Betulaceae)

Agnbøk kan plantes både om våren og høsten (eller året rundt om det er en pottedyrket plante), og hvordan den skal plantes er litt avhengig av hvordan du planlegger å bruke den. Skal du bruke den som solitær, altså et tre som vokser for seg selv, trenger du ikke tenke spesielt mye på avstand til alt annet, det viktigste handler om god dybde med god jord, næring og vann.

Plante agnbøkshekk

Om du derimot skal plante den som en hekk, er det viktigste å tenke på avstanden og sørge for å plante på en måte som er rett nettopp for hekker. Her handler det om å styre dine nyplantede vekster i en ønsket retning, noe som for hekkens tilfelle er rett opp. Støtt gjerne opp plantene dine med bambuspinner de første årene for å få dem til å vokse likt, og sett dem heller ikke for tett.

Rett jord og vanning

Jorden som skal brukes er en blanding av næringsrik, muldrik og veldrenert jord, som med fordel blandes med den jorden som allerede finnes i marken. Agnbøken er ikke spesielt kresen når det gjelder jordsmonn, men det er viktig at den kan få ordentlig tilgang til vann og ikke tørker ut, spesielt i begynnelsen av voksetiden. Sørg derfor for å vanne plantene dine om det har vært tørt lenge, noen ganger så ofte som to ganger i uken.

Pleie av og gjødsel for agnbøk

Det anbefales også å gjødsel agnbøken på våren slik at den får rikelig med næring å benytte seg av i vekstperioden. Med tanke på den raske veksten, er det lurt å gi rikelig med næring.

Når skal man beskjære?

Beskjæringstiden for en agnbøk er i JAS-perioden, altså mellom juli og september. Agnbøken tåler som sagt ganske hard beskjæring, og vil man kontrollere høyden på plantene er det toppen som skal beskjæres først av alt. Men la den først vokse til den høyden du vil den skal ha før du klipper toppen – deretter beskjærer du. Agnbøkhekken din vil da vokse mer i bredden og du får en tettere hekk.

I Norden er agnbøken relativt uvanlig i naturen. Som tre i vill from, vokser den kun i de sørligste delene av landet vårt. Derimot er det en plante som i form av busker og hekker er veldig vanlig i norske hager og parker. Agnbøk plantes på denne måten på grunn av sin evne til å tåle de fleste forhold. Den er ikke spesielt krevende å ta vare på, og når den er godt etablert på dyrkeplassen sin, kan man regne med å ha en fabelaktig plante i mange år fremover.

Sin tilpasningsevne til ulike jordsmonn og ulike steder går hånd i hånd med dens evne til å tåle harde beskjæringer, noe som gjør agnbøk til en ypperlig plante å plante som formklippet hekk eller som formklipte solitærplanter. Dette treet kan bli opptil 25 meter høyt, men som tre er det mer normalt at det når omkring ti meter.

Dyrker man agnbøk som hekk, kan man regne med at høyden på plantene vil være på maksimalt tre meter, og utfra denne høyden kan man da velge hvordan man vil legge opp formen, enten å la den være som den er eller å klippe den ned til ønsket nivå. Vel på plass vil agnbøken tåle godt med vind, stå stødig og være hardfør på mange måter.

Når forholdene er ideelle, vokser agnbøk også raskt – den kan vokse over 50 centimeter på ett år. Selve utseende på agnbøken er karakteristisk. Dens fremste kjennetegn er bladene, som vokser seg til på vårparten og blir vakkert lysegrønne. Disse lysegrønne bladene vokser svært tett, noe som naturligvis er en av de viktigste grunnene til at agnbøk brukes som hekk, på grunn av sine innsynsbeskyttende egenskaper.

Bladene har også en veldig spesiell form, eggrunde med en spiss, taggete kant. Bladene har også kraftige nerver på undersiden, noe som skaper agnbøkens unike utseende. Disse bladene blir gule når høsten begynner å nærme seg, for siden å gå over til en rødbrun farge. Blomstene på en agnbøk er små og knapt synlige, og blomstrer mellom mai og juni.

I vill tilstand vokser agnbøken fremfor alt i de sørlige delene, men det går aldeles utmerket å plante den over hele landet – da spesielt som hekkvekst, ettersom den er spesielt hardfør for ganske tøff beskjæring. Agnbøk, som er en del av bjørkfamilien og gir blader deretter, er en svært lettplantet vekst som også er lett å ta vare på.

Agnbøk kalles i mange tilfeller hvitbøk, spesielt når det er snakk om å bruke treet til tømmer. Dette treet har nemlig et hardt trevirke, et av de aller hardeste som finnes blant norske trær i dag. Likevel er det ikke spesielt vanlig, fordi treet i vill form ikke blir spesielt stort, samt at størsteparten av dyrkingen av agnbøk i dag fremfor alt handler om hekker, og de er som regel godt beskjærte. Er du ute etter en hekk som vokser seg fint til, som du kan forme som du vil, og dessuten gir deg masse herlige høstfarger, er det en agnbøk du skal plante!

Var en av de aller siste løvtrærne som innvandret til Norge etter istiden

Vokser i vill form i store deler av Mellom- og Sør-Europa samt i de vestlige delene av Asia

Har det hardeste og sterkeste trevirket som finnes i Norge, og ble tidligere brukt til mange detaljer i maskinerier

Er landskaptreet til Öland i Sverige

En lettdyrket og lettpleid plante som trives i de fleste jordsmonn

Mister en del av bladene sine om vinteren, men det er vanlig at ganske mange rødbrune blader sitter igjen til nye knopper trenger dem bort

Er en del av bjørkfamilien og kalles blant annet også for hvitbøk

Blomstrer på vårparten og treet kan under fordelaktige forhold bli opptil 25 meter høyt

Vi gir deg enkle tips og mer kunnskap

Fem gode alternativer - hurtigvoksende hekk >>

Les mer om beskjæring i JAS-perioden >>

Lær mer om løvfellende bukser og trær >>