Fra trist plen til frodig grønnsakshage

Det finnes flere metoder du kan bruke for å forvandle plenen til en grønnsakshage. Felles for dem alle er det første steget; å fjerne gresset og røttene. Det går selvsagt an å grave gress og røtter bort, men det er ofte enklere å legge et tykt lag med papp over området – og deretter dekke pappen med jord. Gresset dør av mangel på lys, og når pappen løser seg opp får grønnsakenes røtter tilgang til jorden under.

Når du først har fått bukt med gresset, finnes det mange muligheter; du kan dyrke direkte på bakken, i plantekasser eller høybed – rett og slett utforme grønnsakshagen akkurat slik det passer i din hage. 

Noen ganger kan enkle bed på bakken være tilstrekkelig. Sørg bare for at laget med jord og gjødsel er minst 20–30 cm høyt, og enda høyere om du skal dyrke planter med dype rotsystemer. Det er også lurt å med ganske brede bed, går du for bed på 75–120 cm, kan du lett nå hele bedet fra sidene. 

Når det kommer til jorden, kan du bruke kjøpejord, gå for dekkdyrking eller bygge såkalte hugelbed.

Når du dyrker i høyden, for eksempel i pallekarmer, skåner du ryggen – og du kan lettere bytte ut jorden om nødvendig. Du kan også dyrke i store kar, i en hjemmelaget trekasse eller i mer avanserte bed med murkanter. Akkurat som ved frilandsdyrking, starter du med papp mot gress og ugress i bunnen. 

Når du dyrker, bruker plantene opp jordens næringsstoffer, så sørg for å gjødsle og fornye jorden regelmessig. Dette er viktig, spesielt når jordmengden er begrenset som i kar og pallekarmer. Sjekk også ut våre artikler om dyrking i plantekasser.  

Mange grønnsaker trives best om de får bytte plass av og til. Det skyldes at sykdommer og parasitter som er spesifikke for sorten, kan få fotfeste i jorden om du dyrker dem på samme sted hvert år. Det er derfor lurt å ha flere bed eller soner og bytte på hvilke grønnsaker som står hvor, fra år til år.  

Grønnsaker har også forskjellige næringsbehov, og dette kan du utnytte ved å la nitrogenbindende planter (som for eksempel bønner) vokse på ett sted ett år og erstatte dem med nitrogenelskende planter året etter. Eller du kan gjøre det motsatte, det vil si dyrke noe som tømmer jorden for næringsstoffer ett år, og året etter dyrke noe som foretrekker mager jord på samme sted. 

Når du planlegger grønnsakshagen, er det viktig å legge til hagestier eller -ganger, slik at du lett kan arbeide i bedene uten å tråkke i dem. Det er ofte praktisk å lage gangene på papp eller duk, som deretter kan dekoreres med for eksempel belegningsstein, sand, grus eller bark, avhengig av hva som passer best. 

Hagestier gjør det ikke bare lettere å plante og vanne, men fungerer også som naturlige barrierer mot snegler. Grus og sand er spesielt effektivt, siden snegler ikke liker å krype over det. 

Å lage en grønnsakshage av plenen er ikke vanskelig, og jo mer organisk materiale du tilfører gjennom årene, desto bedre blir jorden og avlingen din. På bare 200 kvm, kan du faktisk gjøre én person helt selvforsynt med grønnsaker i løpet av et år – mye bedre enn å klippe gresset, ikke sant? 

Du er her:

• Tips og råd - Så og dyrk